– Satser mer på alkohol enn frukt og grønt

I rapporten som ble lagt frem mandag, beskriver Folkehelseinstituttet (FHI) store forskjeller i sykelighet og dødelighet i den norske befolkningen.

• Les også: Åtte liter ren sprit per nordmann

Personer med høyere utdanning og inntekt spiser sunnere og røyker mindre. De kan også forvente en langt høyere levealder sammenliknet med personer med lavere utdanning og inntekt.

– Regjeringen og helseministeren har parkert de to viktigste satsingene på folkehelse. De har fjernet frukt – og grøntordningen i skolen, og de vil ikke øremerke midler til flere helsesøstre og helsestasjoner, sier Lysbakken.

Han mener de bruker nesten like mye penger på å utvide tax free-kvoten som de har tatt fra frukt og grønt til barn.

– Det er en ganske utrolig prioritering når vi nå vet det vi vet om folkehelse i Norge. De flytter penger fra frukt og grønt til mer alkohol, sier han.

– Lysbakken bommer

Stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen (H) i helse- og omsorgskomiteen synes ikke Lysbakken treffer med sammenligningen.

– Det som virkelig utjevner forskjeller i samfunnet, er en god skole, og det aller viktigste vi gjør er å satse på læreren – det er læreren som sikrer at vi utjevner forskjellene, sier Trøen.

Hun mener regjeringen gjør veldig mye på det forebyggende helsearbeidet i kommunene, og peker på at de øker bevilgningene i kommunene til helsestasjonstjenestene med 200 millioner – i tillegg til de 180 millionene som ligger der.

– Store forskjeller

Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet sier gjennomsnittstallene i rapporten skjuler store forskjeller.

– Vi ønsker selvfølgelig en situasjon hvor hvert enkelt menneske som fødes i Norge har like muligheter for god helse, men sånn er det ikke, sier han.

Lysbakken mener rapporten er en dramatisk understreking av hvor stort klasseskillet i Norge er, og at klasseskiller ikke bare er noe som måles i kroner og øre, men i antall leveår og livskvalitet og helse.

• Les også: – Ikke alle i Norge har like muligheter for god helse

– Helsepolitikken må handle om hvordan vi skal forebygge, og ikke bare om hvordan vi skal reparere. Det trengs mat og fysisk aktivitet i skolen, sier Lysbakken.

Tall fra Helsedirektoratet i fjor viser også at personer med høy utdanning spiste mer og frukt og grønnsaker enn personer med lav utdanning.

– Det er mange faktorer for å bygge god folkehelse. Vi kommer med en ny folkehelsemelding neste år, og mange av de innspillene som kommer fra rapportene til Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet vil være viktige innspill i det arbeidet, sier Trøen.