Hopp til innhold

Norwegian gir ikke opp håpet om krisehjelp fra staten

Kriserammede Norwegian lanserte i dag en plan for å kutte gjeld, og håper staten vil bidra. Sp mener regjeringen bør sette seg ned med selskapet, men samferdselsministeren vil vente.

CEO i Norwegian ASA

RYDDEJOBB: Konsernsjef Jacob Schram har lange dager når han og resten av ledelsen i selskapet forsøker å unngå at Norwegian går konkurs.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Balanserende på kanten av det berømte stupet, jobber nå Norwegian-ledelsen intenst for å redde selskapet.

Norwegian, som slet allerede før koronapandemien, ble hardt rammet da de aller fleste flyene ble satt på bakken i mars. Selskapet flyr nå drøyt 90 prosent færre passasjerer enn på samme tidspunkt i fjor.

I midten av november søkte selskapet konkursbeskyttelse i Irland for datterselskapene som eier flyene. På den måten fikk de forhandlinger om gjeldslette og avhending av fly inn ordnede former.

Nå vil Norwegian forsøke å hente nye 4 milliarder kroner i markedet. Det skriver selskapet i en børsmelding.

Gir ikke opp håpet

I dag presenterte de en plan, etter at staten sa nei til den forrige. Dagens eiere skal 17. desember stemme over og gi konsernsjef Jacob Schram de nødvendige fullmaktene til å gjennomføre planen.

Han har ikke gitt opp håpet om statlig krisehjelp.

– Vårt mål med denne prosessen er å ta ned gjeld, tilpasse flåtestørrelsen for framtiden og tiltrekke oss nye investorer med ny kapital slik at vi kan få dette til, sier han til NRK.

Hvor viktig er det at staten blir med på dette på en eller annen måte?

– Vi har et felles mål med norske myndigheter. Det er å bevare infrastrukturen og sikre norske arbeidsplasser og verdiskapning i Norge. I så måte vil vi være takknemlige og stå med åpne armer om staten vurderer dette om igjen og vil være med på laget, sier han.

Avventende samferdselsminister

Norwegian fikk i mars om lag 3 milliarder kroner i statlig hjelp i form av «nødlån». Siden har samferdselsdepartementet avvist ytterligere hjelp rettet mot Norwegian spesielt.

Regjeringen har imidlertid åpnet for flere tiltak for å hjelpe luftfarten generelt.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide stiller seg foreløpig avventende til de nye planene til flyselskapet.

– Vi er opptatt av at vi skal ha en god dialog med Norwegian. Men det er viktig at de lykkes med det arbeidet de er i gang med nå. Først vil jeg gi dem arbeidsro til å gjøre det arbeidet, og så får vi eventuelt vurdere dialog i etterkant av det, sier han.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har engasjert seg, og mener regjeringen burde hjelpe Norwegian. Han ber Hareide finne tid til å starte samtalene allerede nå.

– Her er det flere tusen norske arbeidsplasser, og norsk luftfart er viktig for Norge. Nå kan det se ut som det er en veg for å redde Norwegian, og da bør regjeringen også bruke tid, sette seg ned og diskutere om man kan bidra.

Dundrende underskudd for SAS

Kjetil Håbjørg er konserndirektør og norgessjef i SAS.

Kjetil Håbjørg er konserndirektør og norgessjef i SAS

Foto: SAS

I morgentimene i dag la SAS fram tall for selskapets fjerde kvartal som går fra august til oktober.

– SAS har akkurat lagt frem tall som er sterkt preget av pandemien og reiserestriksjoner. Inntektene våre er mer enn 77 prosent ned. Til tross for at vi klarer å halvere kostnadene, går vi med underskudd, sier konserndirektør og Norgessjef i SAS, Kjetil Håbjørg, til NRK.

SAS har avvikende regnskapsår, det vil si at SAS-året starter i november og slutter i oktober. I dag la selskapet fram tall både for fjerde kvartal og regnskapsåret i sin helhet

I SAS' fjerde kvartal tapte selskapet 3,3 milliarder svenske kroner før skatt.

For året sett under ett, altså fra november 2019 til oktober 2020, tapte selskapet svimlende 10,2 milliarder svenske kroner før skatt. Det tilsvarer om lag 10,6 milliarder norske kroner.

Håbjørg har imidlertid tro på at selskapet skal klare å stå stormen av.

– Vi har gjennomført en finansiell restrukturering og hentet 12 milliarder i markedet. Det er midler vi skal bruke for å stå i et tøft 2020 og 2021, sier han til NRK.

Inntektene stupte

Bagasjehåndtering ved SAS-fly på rullebanen ved Haugesund lufthavn Karmøy

TRÅTT: Fortsatt er antall kofferter – og passasjerer – som SAS må håndtere sterkt preget av koronatiltakene.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

Det er ikke uventet et brått fall i inntektene som følge av at koronatiltakene som er det viktigste bidraget til underskuddet. Disse falt dra 46,1 milliarder svenske kroner i fjor til 20,5 milliarder kroner i år.

Dette er mer enn en halvering av inntektene for året.

Ser man på det siste kvartalet, altså august til oktober, er inntektsfallet enda mer brutalt: Fra 13,4 milliarder sek i 2019 til 3,0 milliarder i 2020 tilsvarer et fall på 77 prosent.

Antall passasjerer falt også 77 prosent.

– Når tre fjerdedeler av inntektene har bortfalt, er det dramatisk i ethvert resultat, sier Håbjørg.

Håbjørg kan imidlertid trøste seg med at det fallet i passasjerer er lavere enn hos flere konkurrenter ettersom SAS har en større del av sine flyvninger innenriks.

Hos Norwegian, for eksempel, har antall passasjerer falt 91 prosent det siste kvartalet sammenliknet med samme periode i fjor.

Lover å betale kundene tilbake

Tusenvis av flykunder venter å få penger tilbake for flybillettene som ikke ble brukt i år.

SAS er i så måte intet unntak.

Håbjørg innrømmer at SAS har ligget etter med å gi kundene tilbake pengene, men han lover at pengene vil bli utbetalt.

– Det er viktig for oss å få frem at alle som har krav på refusjon skal få det, og vi anstrenger oss maksimalt for å få det til, sier han.

Han peker på at selskapet både har satt flere folk på saken og at man har tatt i bruk nye digitale løsninger som skal bidra til mer effektiv saksbehandling.

AKTUELT NÅ