Hopp til innhold

Sårbare barn lider under koronatiltak: – Mange har overreagert samtidig

Overdrevne smitteverntiltak kan ha fått alvorlige konsekvenser for sårbare barn og unge, viser en ny rapport. Barneombudet mener rapporten bør være en vekker for regjeringen.

Helsesøster

Skolehelsetjenesten er stengt mange steder.

Foto: Tuva Skei Tønset / NRK

Alle politikere har vært bekymret for de sårbare barna, men de som nå sitter hjemme med en far som slår eller en mor som er på fylla, må lete godt for å få hjelp.

I koronaens tid er helsesykepleieren sendt på sykehjem. Barnevernet kan tilby en videokonferanse, men helsestasjonen er stengt.

«Nesten alle tjenester har satt i gang smitteverntiltak som er vesentlig strengere enn de råd FHI gir», er konklusjonen i ny rapport fra regjeringens koordineringsgruppe.

De slår fast at mange barn og unge ikke har fått tilbudet de har rett på.

– Rapporten bekrefter dessverre min bekymring om at koronatiltakene har hatt store negative konsekvenser for tjenestetilbudet til sårbare barn. Inngrep i barns rettigheter, enten det er helsehjelp eller utdanning, skal aldri gå lenger enn nødvendig, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Inga Bejer Engh

Barneombud Inga Bejer Engh.

Foto: Sveinung Arnestad / Barneombudet

Engh mener rapporten må være en vekker for regjeringen, og vil også vite hvorfor det har skjedd. Hun har nå sendt et brev med innspill til Statsministerens kontor.

– Vi har de siste ukene sett at henvendelsene til alarmtelefonen hvor barn kan ringe inn er doblet, og det er mange sårbare barn som lider stort under disse tiltakene. Etter mitt syn må dette være en alvorlig ting for regjeringen å ta med seg når de skal vurdere hvilke tiltak som fortsatt er smittefaglig nødvendige å fortsette med, sier Engh.

– Overreagerte samtidig

Mari Trommald er direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og leder koordineringsgruppa.

– Mange virksomheter, det handler om kommuner, sykehus, politi, ser ut til å ha overreagert samtidig for å begrense smitte uten å ha vurdert hvilke konsekvenser det får for barn og unge, sier Trommald.

Mari Trommald, direktør i Bufdir

Mari Trommald er direktør i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) og leder koordineringsgruppa.

Foto: Mathias Ogre / NRK

Hun presiserer at alle barn i Norge kan få bruk for tjenestene som nå er stengt.

– Mange har strammet inn mer enn det FHI har anbefalt, og det gir store konsekvenser for barn og unge. Det betyr at de ikke får tilbud på helsestasjonen, at skolehelsetjenesten har stengt helt ned, sier Trommald.

Hun mener det særlig er bruken av hjemmekontor som er problematisk, og vil ha slutt på det så raskt som mulig.

– Dette er veldig alvorlig for barn og unge i Norge. Jeg ser ingen grunn til at vi skal ha en gradvis åpning av et tilbud der man allerede har overreagert. Da er det viktig at alle som har ansvar for disse tjenestene umiddelbart iverksetter tilstrekkelige smittevernhensyn slik at tjenestene kommer opp og stå, sier Trommald.

Anne Karin Swang i Helsesykepleierne sier det er flere skoler som ikke har helsesykepleier fordi de har andre jobber og går i turnus.

– Det er veldig trist at det hjelpetilbudet og personene som de sårbare barna har tillit til i utgangspunktet ikke får lov å være der de skal være og gjøre jobben sin, sier hun.

Ropstad: – Ingen grunn til at de skal være stengt

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) viser til tre grunner som omtales i rapporten: Ansatte i tjenesten er omdisponert, smittevernreduksjonene har ført til et redusert tilbud, og etterspørselen er redusert.

Kjell Ingolf Ropstad

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Foto: Kari Jeppestøl Arntzen / NRK

– Jeg vil sterkt oppfordre kommunene til å prioritere å få tjenestene til barn og unge opp og stå igjen. Det er helt avgjørende for dem at de har de vanlige tjenestene de kjenner og er trygge på, sier Ropstad.

Han mener retningslinjene har vært tydelige, men sier han forstår at mange kommuner har valgt en føre var-holdning.

– Jeg vil tro hver kommune har gjort så godt de kan. Men med en så restriktiv linje er mange viktige tilbud blitt skadelidende. Det er ingen grunn til at de skal være stengt. Det er fullt mulig å kombinere det å ta hensyn og ha et åpent tilbud for barn og unge, sier Ropstad.

Oslo-byråd: – Det blir ikke som før

I rapporten omtales Oslo som en kommune som i stor grad har omplassert helsesykepleiere som normalt jobber i skolen. Helsestasjoner for ungdom er også stengt ned. Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), mener Oslo har jobber hardt for å beskytte de sårbare.

– Vi kasta oss rundt dagen etter at regjeringen bestemte seg for å stenge ned alt for å sørge for at barna som har barnevernstiltak skal bli ivaretatt på andre måter. Vi sørget for at alle skolene opprettet hjertetelefoner som var kjempeviktige. De ringte rundt og var tilgjengelige for barn som ønsket å prate, sier Thorkildsen i Politisk kvarter.

Hun bemerker at det ikke vil bli som normalt på en god stund, og mener regjeringen må sørge for mer penger til kommunene.

– Det blir ikke som før. Man kan ikke komme uten timebestilling, og mye vil også foregå på telefon. Det er fordi vi er midt oppi en krise, og det er ikke sånn at denne krisa er over, sier Thorkildsen.

Inga Bejer Engh sier rapporten viser at det som har vært gjort ikke har vært nok. Hun forventer mer.

– Rapporten viser at vi har gått for langt. Barn lider unødig. Da må Ropstad og Thorkildsen sørge for at de feilene rettes opp umiddelbart, sier Engh.

Ropstad vil ikke røpe hva regjeringen kommer til å gjøre.

– Vi må gjøre dette på en gradvis og god måte sånn at vi faktisk har trygghet blant ungene og familiene som skal bruke disse tjenestene, sier Ropstad.

– Skal du nå si at alle som jobber med sårbare barn og unge ikke lenger skal jobbe på hjemmekontor?

– Ta barnevernet, som jeg er ansvarlig for: Det er ikke noen grunn til at de trenger å sitte på hjemmekontor så lenge de kan ivareta smitteverntiltakene. Vi mener det er fullt mulig at de kan sitte på kontor, og at de kan drive oppsøkende virksomhet. Vi så mange umiddelbart havnet på hjemmekontor. Da vi så det var så mange som ikke hadde oppsøkende virksomhet, ga vi veldig tydelig beskjed. Vi håper det nå blir bedre, sier Ropstad.

AKTUELT NÅ