NRK Meny
Normal

Sanner vil kutte lønnen til dårlige ledere

Regjeringen vil at lønnen til sjefer i staten skal knyttes sterkere til jobben til gjør. Når de ikke målene, risikerer de lønnskutt.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

SJEFEN SJØL: Fra nå gjelder nye regler for de om lag 300 personene som er under statens lederlønnssystem. – Vi har tydeliggjort at lønn i større grad skal stå i forhold til resultater, sier Jan Tore Sanner.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

– Ledere som oppnår spesielt gode resultater kan få noe mer, mens ledere som ikke oppnår så gode resultater kan bli holdt igjen, eller i verste fall også få noe mindre, sier moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til NRK.

Pisk og gulrot

I dag får statlige virksomheter nye, oppdaterte regler for hvordan lederne skal lønnes.

Målet er det regjeringen kaller en «sterkere konsekvenskultur»: Ledere som lykkes kan få mer lønn, mens ledere som ikke når målene kan oppleve det motsatte.

– Vi skal både rekruttere og beholde de beste lederne i staten. Da må vi også kunne konkurrere. Regjeringen er opptatt av økt gjennomføringskraft og sterkere resultatfokus i staten, og det må også lederlønnssystemet tilpasses.

Allerede i dag er det mulig for arbeidsgiver å knytte lønnen til ledere i staten opp mot prestasjoner. I brevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet står det at denne muligheten «søkes styrket som incentiv/sanksjon».

Ap frykter feil fokus

Arbeiderpartiets Helga Pedersen er skeptisk. Hun frykter økt bruk av resultatlønn kan føre til at lederne fokuserer mer på det som gir dem økt inntekt, og mindre på det som er best for etaten og felleskapet på lang sikt.

Helga Pedersen

INGEN STØTTE: Pedersen mener Sanners endringer vil føre til «mer fokus på meg og min avdeling» framfor samarbeid på tvers.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

– I det offentlige skal vi lære barn å skrive og regne, vi skal gi omsorg. Det er mye som ikke kan måles. Jeg frykter at vi får utvikling der vi belønner de tingene som kan krysses av på et skjema, mens de tingene som ikke kan måles, blir mindre vektlagt.

Også fagforeningen Norsk Tjenestemannslag, som har rundt 50 000 medlemmer, er kritiske til økt sammenheng mellom resultater og lønn.

– Allerede i dag ser vi eksempler på at aktivitetene styres mot kvantitative mål som er enkle å måle, og da trenger man ikke ha særlig god fantasi for å se at arbeid for egen vinning kan komme i konflikt med fellesskapets beste, sier 1. nestleder Kjersti Barsok.

Mindre attraktivt for eks-sjefer

Endringene Sanner foreslår dreier seg om mer enn lønn og kontrakter.

Som NRK tidligere har fortalt er en rekke eks-sjefer i staten blitt spesialrådgivere med millionlønn.

Klausulene om avtalt etterlønn (tidligere avtalt ventelønn) og retrettstilling er tatt ut av standardkontraktene. Dette fordi en ønsker å redusere bruken av disse ordningene.

Nye retningslinjer og kontrakter for statens lederlønnssystem

Én av dem var tidligere Nav-direktør Joakim Lystad.

Joakim Lystad

FRA SJEF TIL RÅDGIVER: Lystad ble i vår overført til stilling som spesialrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Etter at han måtte gå fra stillingen, fikk han ny jobb som spesialrådgiver i departementet og beholdt lederlønnen på over 1,3 millioner kroner.

Lystad var en av mange statlige ledere i åremålsstillinger som hadde kontraktfestet at de skulle få en ny stilling og beholde grunnlønnen som sjef dersom han måtte gå av.

Nå varsler regjeringen innstramninger.

– Åremål skal være et åremål, og den klare hovedregelen er at man ikke skal benytte seg at retrettstillinger og lang etterlønn. Det kan være unntak fra dette, for eksempel dersom man nærmer seg pensjonsalder.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger