– Jeg hører hva Senterpartiet sier. Men vi ser hva de gjør når de sitter i regjering sammen med partiene på sosialistisk side. Da er de med på å øke skatter og avgifter, sier Sanner til NRK.
I morgen starter Senterpartiets landsmøte på Lillehammer. Der skal det vedtas nytt partiprogram og en regjeringsplan, med ett konkret skatteløfte: «Lavere skatte- og avgiftstrykk for den jevne nordmann».
– Hvem er den jevne nordmann?
– Det er folk med litt over og litt under gjennomsnittlig inntekt, med et normalt forbruksmønster, sier Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe.
Sp-nestleder Ola Borten Moe lover lavere skatter og avgifter for folk med gjennomsnittlig inntekt. Foto: Bent Lindsetmo/NRK
Foto: Bent Lindsetmo/NRKFra hjemgården på Leinstrand utenfor Trondheim lover han lavere skatt for de med lave og middels inntekter.
– I tillegg skal vi reversere økningen i flate forbruksavgifter som regjeringen har satt opp de siste årene. Det er usosialt, og det rammer skjevt, sier han.
- HER ER PLANEN:
Ulike signaler
Men tre måneder før valget er det fremdeles uklart hvilken skattepolitikk landet vil få ved et rødgrønt flertall.
* Senterpartiet lover et samlet skatte- og avgiftsnivå «om lag på dagens nivå.» I det alternative budsjettet for 2021 ligger partiet mer enn halvannen milliard over det som ble resultatet i budsjettavtalen på borgerlig side. Men i utgangspunktet hadde Sp et lavere nivå enn regjeringens opprinnelige opplegg.
* Arbeiderpartiet garanterer at skattene ikke skal økes med mer enn maksimalt 7,2 milliarder sammenlignet med dagens nivå. Hele økningen skal tas gjennom økt formuesskatt.
* SV har varslet et skatte- og avgiftshopp på knappe 20 milliarder kroner, mens både Rødt og MDG vil øke skatter og avgifter med rundt 30 milliarder kroner.
– Senterpartiets problem er at de skal regjere sammen med Arbeiderpartiet og SV, sier Jan Tore Sanner.
– De rødgrønne partiene tenker ganske likt i at vi må ha et mer rettferdig skattesystem, der de med de største inntektene betaler mer i skatt og folk flest mindre, svarer SVs finanspolitiske Kari Elisabeth Kaski til NRK.
- VIL IKKE SVARE:
– Rystende forslag
Men Kaski bruker selv ordet «rystende» om Senterpartiets opplegg for formuesskatten. Sp vil kutte i formuesskatten for det som kalles driftsmidler, altså maskiner og utstyr som brukes i næringsvirksomhet.
– Etter åtte år med en borgerlig regjering som har kuttet og kuttet i formuesskatten og gjort at de superrike i Norge har kunnet rykke ifra, er det ganske rystende å se at Sp ikke vil sørge for at de med de største formuene skattlegges mer, sier Kaski.
Hun mener forslaget innebærer et direkte skattekutt til landets rikeste, mens Arbeiderpartiets finanspolitiker Eigil Knutsen mener det i praksis er vanskelig å fjerne formuesskatten på driftsmidler, men ikke på aksjer.
– Også driftsmidler eies gjennom aksjer. Jeg tror Senterpartiet ønsker å redusere skatten for bønder, men det finnes bedre og mer rettferdige måter å gjøre det på enn dette, sier han.
Ola Borten Moe mener det er liten grunn til bekymring:
– Dette må jobbes gjennom og kvalitetssikres. Jeg er ganske trygg på at det er mulig å få til ordninger som ligger tett opp til det vi har foreslått, sier han.
- OL-STRID I Sp:
Omstridt internt
Også internt i Sp er det ulike meninger om formuesskatten.
– Vi ønsker å målrette det mer, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.
Senterpartiet er delt i synet på formuesskatten, men partileder Trygve Slagsvold Vedum mener å ha funnet en god balanse.
Foto: Berit Roald / NTB– Vi må ha en formuesskatt som sikrer at alle bidrar til fellesskapet. Men så må vi gjøre det sånn at for den som har mulighet, blir det mer lønnsomt å investere mer i industri, bedrifter og aktivitet enn for eksempel å ha pengene i banken.
Men Rogaland Sp vil at partiet skal gå inn for å «fjerne formuesskatten på arbeidende kapital». Forslaget er innstilt avvist.
Sogn og Fjordane Sp vil at partiet skal arbeide for at utenlandske eiere må betale formuesskatt på lik linje med norske eiere. Også dette forslaget er innstilt avvist.
Under Erna Solberg er satsen på formuesskatten redusert fra 1,1 prosent til 0,85 prosent. Både SV og Arbeiderpartiet går inn for å gjeninnføre satsen på 1,1 prosent, og de vil ha en tilleggssats på 0,2 prosent for formuer over 20 millioner kroner.
- TI SAKER SOM SPLITTER Sp:
