Hopp til innhold

Sanner dro fram 22 år gammel uttalelse

Marit Arnstad (Sp) sier man alltid skal lytte til folkeavstemninger. – Du sa noe annet i 1994, svarer Jan Tore Sanner.

Sanner og Arnstad

TILBAKE TIL 90-TALLET: I 1994 ble folket spurt om de ville at Norge skulle melde seg inn i EU. Nederst i høyre er et bilde av Marit Arnstad fra 1994.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Skal, skal ikke. Ja eller nei til kommunesammenslåing. Debatten har rast de siste månedene og 200 kommuner har gjennomført eller skal gjennomføre folkeavstemninger utover våren. Men hvorvidt skal lokalpolitikerne høre på det folket sier?

Janne Fardal Kristoffersen

KLAR TALE: Janne Fardal Kristoffersen er tydelig på hva hun mener om sammenslåing for kommunen sin.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

I Lindesnes kommune gikk 40 prosent av befolkningen til urnene. Et flertall sa nei til sammenslåing med nabokommunene Mandal og Marnardal, men det har ikke ordfører Janne Fardal Kristoffersen (H) noen planer om å høre på.

– Jeg har vært tydelig hele tiden på at jeg er positiv til kommunesammenslåing. Det gikk jeg også til valg på. Som politisk leder mener jeg vi må tørre å være tydelige. Vi har et ansvar med tanke på utviklingen av kommunen og den oppvoksende generasjonen, sier hun i NRKs Politiske kvarter.

– Hadde du gått mot folkets råd uansett? Om valgdeltakelsen hadde vært høyere og de hadde sagt nei?

– Jeg har vært så tydelig hele tiden på at jeg ønsker sammenslåing og mente det var det eneste rette.

Eu-avstemning i 1994

Senterpartiets Marit Arnstad beskriver Lindesnes-ordførerens avgjørelse som uklok.

– Prosesser lokalt trenger legitimitet og folkeavstemninger gir legitimitet. Det er på tide at lokalbefolkningen får bestemme disse spørsmålene, sier Arnstad.

– Da det skulle stemmes om EU-medlemskap ville Senterpartiet at det skulle tas hensyn til hvor stort flertallet var. Akkurat det samme argumentet som ordfører Kristoffersen har brukt?

Marit Arnstad

VIL HØRE PÅ FOLKET: Marit Arnstad tydelig på at lokalpolitikerne bør følge folkeavstemningene. Men hva sa Senterpartiet før EU-avstemningen i 1994?

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– EU-avstemningen var en suverenitetsavgjørelse etter Grunnloven, sier Arnstad og mener det dermed gjør den avstemningen mer rådgivende.

Den gang, i 1994, ville Senterpartiet at et eventuelt ja-svar på folkeavstemningen måtte tolkes og at det var opp til partiets egne representanter hvordan de ville stemme i EU-avstemningen.

– Det virker som om den kompromissløse støtten til folket er litt avhengig av om dere forventer at det kan gå deres vei?

– Nei som sagt. Det vi har hatt av folkeavstemninger på nasjonalt plan har bare vært fem, seks stykker. Det har ofte dreid seg om suverenitetsavgivelse. Da er folkeavstemningen et råd og det rådet må vurderes, svarer Arnstad.

Se hele Politisk kvarter:

Sanner og Arnstad i Politisk kvarter om folkeavstemninger.

FOLKEAVSTEMNINGER: Jan Tore Sanner og Marit Arnstad møttes til debatt om kommunesammenslåing i Politisk kvarter. Programleder var Bjørn Myklebust.

– Det har jeg aldri sagt

Kommunalminister Jan Tore Sanner mener det er vanskelig å forstå Arnstad holdning til folkeavstemninger.

– Du vil følge i noen saker, men ikke i andre saker, sier han.

– Nei, det har jeg aldri sagt. Du kan ikke si det.

– Til VG i 1994, så sa du at du ikke ville binde deg av et knapt ja-flertall.

– Jeg skjønner at Høyre må tilbake til 1994 for å prøve å forpurre debatten om lokale folkeavstemninger i 2016, men de lokale folkeavstemningene i Norge er godt forankret og har lang tradisjon.

  • Les også:
    Sanner og Arnstad i Politisk kvarter om folkeavstemninger.

    FOLKEAVSTEMNINGER: Jan Tore Sanner og Marit Arnstad møttes til debatt om kommunesammenslåing i Politisk kvarter. Programleder var Bjørn Myklebust.

AKTUELT NÅ