Hopp til innhold

Sandberg: – Regjeringen er ikke klar over konsekvensene

Per Sandberg mener loven som gjør at romfolk har krav på nødhjelp viser at stortingsflertallet ikke skjønner konsekvensene av hva de vedtar.

 Per Sandberg

Per Sandberg i Frp mener det er på tide at

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Tidligere i kveld ble det kjent at norske myndigheter kan være pliktige til å betale hjemreisen eller andre nødutgifter, til romfolk som henvender seg på NAV. Bakgrunnen er loven om sosiale tjenester, som ble vedtatt i 2009.

Dette får nestleder i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, til å reagere. Han mener regjeringen ikke tenker nok over konsekvensene av lover de vil ha vedtatt.

– Dette er et utslag som vi får etter hvert fordi stortingsflertallet ikke har sett nok på konsekvensene. Dette viser at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har vist manglende kompetanse fra dag en.

– Det var aldri forutsett at EØS-avtalen skulle gjøre Norge til et sosialkontor på noen slags måte. Og det at vi betaler returreisa for romfolk betyr jo ikke at vi hindrer dem i å komme tilbake. Da begynner vi å få en rundreise.

På tide å diskutere

Sandberg mener at det er på tide å diskutere hvordan det norske lovverket skal forholde seg til Schengen-samarbeidet. Han har selv to alternativer til endring.

– Det ene alternativet er at vi utfordrer Schengen-avtalen i forhold til å øremerke sosiale ytelser. Kun mennesker som bor eller har bolig i Norge kan få motta slik hjelp.

– Eller så må vi gjennomgå hele velferdssystemet for å stramme inn på ytelsene. Og da må man stramme inn for samtlige.

Sandberg sier at han nå har fremmet et forslag i Stortinget for å greie ut hvilket handlingsrom Norge har i Schengen-samarbeidet.

– Sandberg stokker kortene

Gina Lund

Statssekretær Gina Lund mener Sandberg stokker kortene.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Her er det tydelig at Sandberg stokker kortene. Schengen-avtalen handler om politisamarbeid og yttergrensekontroll, ikke om trygd og sosiale ytelser. Det er ikke aktuelt å gå ut av Schengen-samarbeidet, sier statssekretær i Arbeidsdepartementet, Gina Lund.

– Mange av rumenerne kommer fra Romania og Bulgaria. Dette er ikke Schengen-land, men de har fortsatt lov til å komme til Norge. Romfolket har ikke rett til sosiale ytelser. De kan imidlertid ha rett til å få vurdert om de trenger veiledning, råd og eventuelt nødhjelp, på lik linje med andre EU/EØS-borgere, sier hun.

– Det at Hauglie finansierte bussbillett for en EØS-borger i vinter var et resultat av en individuell vurdering. Vi følger området veldig tett, og Norge bidrar sammen med Europarådet med EØS-midler for å bedre romfolkets situasjon i samfunnet, sier Lund.

– Sandberg overreagerer

Rannveig Andresen

Rannveig Kvifte Andresen (SV) mener at man ikke må overdramatisere nødhjelpsutbetalingen til utlandet.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Rannveig Kvifte Andresen (SV) i familie- og kulturkomiteen på Stortignet, mener Sandberg overreagerer, og peker på at utbetalingene foreløpig gjelder svært få.

– I utgangspunktet er det selvfølgelig slik at alle skal betale for seg selv, men kommer det noen til Norge som lever under nød så har vi en forpliktelse.

– Men hva hvis dette sprer seg til å bli mange?

– Jeg er ikke bekymret for dette. Det å få busspenger hjem tror jeg ikke vil føre til at en horde med romfolket drar hjem. Det er snakk om anstendighet i forhold til mennesker i nød, og det er kun en nødhjelp det er snakk om.

Andresen mener det er viktig at Stortinget har en løpende debatt om hvordan reglene skal være for romfolket, men mener selv at det viktigste er å bedre situasjonen i hjemlandet.

– Det viktigste er at Romfolket skal få bedre vilkår i sitt eget hjemland, slik at de slipper å forlate hjemlandet for å ydmyke seg selv. For det er jo virkelig en kjempebelastning å gjøre det romfolket gjør i Norge.

Fram til 2016 vil Norge bidra med 300 millioner kroner for å forbedre leveforholdene til romfolket i Europa.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ