Mange vil bli sykepleiere

Flere enn noen gang søker om høyere utdanning. Det er registrert totalt 132 000 søkere i år, en økning på 3,2 prosent sammenliknet med fjoråret, viser nye tall fra Samordna opptak.

15.000 førstevalgsøkere kjemper om 4.500 studieplasser innen sykepleierutdanningen.

– Tøff omstillingsperiode

– Vi er inne i en tøff omstillingsperiode for norsk økonomi, og det er derfor bra at så mange søker seg til høyere utdanning. Ikke overraskende er det spesielt stor søkning til studier hvor kandidatene har utsikter til trygg jobb i et fremtidig arbeidsmarked, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

I alt 11.500 søkere har en av lærerutdanningene som sitt førstevalg. Det tilsvarer en økning på rundt én prosent sammenliknet med i fjor.

Til lektorutdanning har søkningen økt jevnt i mange år. Fra i fjor er økningen 6,9 prosent. Til grunnskolelærerutdanning 5-10 er det en økning på 2,9 prosent.

Til sammen 3 330 søkere har barnehagelærer som sitt førstevalg i år. Det er en økning på om lag 3,6 prosent fra i fjor.

– Valget er litt taktisk også

Vilde Litschi (18) fra Moss har årsstudie i historie ved Universitetet i Agder øverst på sin søkerliste. På de neste plassene har hun valgt lektorutdanning ved samme universitet, og psykologistudiet ved Universitetet i Oslo som tredjevalg.

– Jeg har egentlig satset på å komme inn på førstevalget. Alle som søkte i fjor, kom inn. Jeg har alltid hatt lyst til å bli lærer, og det vil alltid være behov for lærere, sier 18-åringen til NRK.

Med nesten fem i snittkarakterer fra Kirkeparken videregående skole i Moss stiller hun sterkt.

– Jeg har vært veldig sikker på hva jeg vil studere i mange år, og ønsker å gå rett på. Også fordi jeg da vil komme raskere inn i arbeidslivet. Sånn sett er valget litt taktisk, sier hun.

– Vil løfte frem læreryrket

Flere av vennene vil heller ta et friår fremfor å gå rett på videre studier.

– Jeg har inntrykk av at mange vil ta et år på folkehøgskole. Andre skal jobbe eller reise et år. Ut over det vet jeg at mange har lyst til å studere jus, forteller Vilde Litschi.

Kunnskapsministeren er glad for at søkningen til lærerutdanningen holder seg stabilt, og øker til en del av utdanningene.

– Regjeringen er opptatt av å løfte fram læreryrket som kanskje det viktigste yrket i norsk arbeidsliv. Vi trenger flere godt kvalifiserte søkere som ønsker å bidra til barns og unges læring og utvikling og til å utvikle skolen, sier Røe Isaksen.

Dramatisk fall for petroleumsfag

De dårlige tidene i oljebransjen gjenspeiles i søkertallene. Ifølge Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim er det 31 søkere til de 39 plassene innen petroleum. Det er en nedgang fra 420 søkere til 53 plasser, og fra i fjor er det en halvering.

– Vi trenger et betydelig antall teknologi- og realfagskandidater for å lykkes med den omstillingen og verdiskapningen samfunnet trenger fremover, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Til realfag- og teknologistudier er det lyst ut om lag 8 600 studieplasser. Det er vel 400 flere enn i 2015. Samlet sett er det nedgang i søkningen til disse studiene på 3,5 prosent sammenliknet med fjoråret.

Antal søkere til maritime fag har gått ned med 16 prosent sammenlignet med fjoråret, fra 493 til 414 søkere.

– Det er stor nedgang på en hel del studier innen teknologiske fag generelt, sivilingeniørstudiet og andre teknofag, Vi ser jo at noen utdanninger har et fall på over 80 prosent i forhold til i fjor, sier leder for opptaksavdelingen i Samordna opptak, Geir Sverre Andersen, til NRK

– Risikerer kunnskapshull

Christoffer Vikebø Nesse er leder av Tekna Student og representerer 12.000 studenter som tar mastergrad innen teknologi og realfag.

– Det er ikke rart unge blir skremt bort fra disse studiene når man kontinuerlig hører om oppsigelser fra oljebransjen i nyhetene. Fortsetter vi i denne retningen kan vi nå risikere et kunnskapshull i petroleumsbransjen, sier Nesse.

Han minner om at ingeniører og teknologer kan bruke sin kompetanse i mange andre sektorer.

– Det er viktig å ikke tenke kortsiktig. Oljebransjen er en næring med store svingninger og mye kan skje i løpet av de neste årene, sier Nesse.

– Jurister er ettertraktet

Søkertallene for jus viser at det i år er 9 647 søkere til 2 105 planlagte studieplasser (4,6 søkere per plass). Dette er en økning på 0,1 pst i forhold til i 201 da det var 9 641 søkere til 2 085 planlagte plasser. Dette inkluderer også søkere til politihøgskolen.

Philip Dang (21) fra Bærum har rettsvitenskap på jusstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) som førstevalg, jus ved Universitetet i Bergen som andrevalg, jus ved UiO våren 2017 som tredjevalg, og bachelor i jus ved Høgskolen i Sørøst-Norge som fjerdevalg.

– Da jeg begynte med internasjonale studier hadde jeg en god del om folkerett. Det var det som fanget interessen min for jusfaget. At jurister er veldig ettertraktet har også hatt en innvirkning på valget av studier, sier Dang til NRK.

Med et snitt på 5,1 fra videregående, alderspoeng og tilleggspoeng for universitetsfag har han 58,9 poeng å slå i bordet med. Da bør sjansene være gode for at han får oppfylt sine studieønsker.

– Det ser mest lyst ut i forhold til jusstudiet ved Universitetet i Bergen. I fjor var kravet 57,6 poeng. Da ligger jeg forhåpentligvis bra an, mener Philip Dang.

I vennekretsen er økonomistudier ved BI mest populært.

– Bygger opp under kjønnsubalanse

Den svake søkingen til å undervise på første til syvende trinn gjør kunnskapsministeren urolig. 11 prosent færre enn i fjor har søkt om studieplass for å undervise de yngste skolebarna.

– Jeg er bekymret for nedgangen i søkningen til grunnskolelærerutdanning. Dersom søkningen ikke bedrer seg etter innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning neste år, vil vi vurdere å sette inn særskilte tiltak, varsler Røe Isaksen.

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Therese Eia Lerøen, mener årets søkertall viser at det fortsatt er en svært skjev fordeling mellom kvinner og menn som søker seg til enkelte studieretninger.

– Det burde bekymre regjeringen at vi år etter år ser at søkertallene til enkelte studieretninger bygger opp under kjønnsubalansen som allerede finnes i dag. Vi opplever regjeringens innsats for å snu denne trenden som liten, sier leder av NSO, Therese Eia Lerøen.