Sakene som gir Solberg hodebry

Selv om Solberg kunne slippe jubelen løs på valgnatten, er det en mer krevende situasjon som venter henne fremover:

• Høyre og Frp kan ikke lenger nøye seg med støtte fra bare Venstre eller KrF. De må ha støtte fra begge partiene, eller fra rødgrønn side, for å få flertall
• KrF har signalisert at de ikke ønsker seg en ny samarbeidsavtale med Frp

– Den borgerlige regjeringen har ett stort problem. En mindretallsregjering kan kjøre slalåm i Stortinget og samarbeide fra sak til sak. Denne regjeringen har bare ett valg: å svinge til venstre, sier politisk redaktør Tone Sofie Aglen i Adresseavisen.

Her er noen av sakene som kan skape problemer for det borgerlige flertallet:

Statsbudsjettet

Om bare én måned åpner Stortinget igjen. Etter kongens trontale, er første sak på agendaen Solberg-regjeringens forslag til budsjett for 2018.

Sist Høyre og Frp la fram et statsbudsjett, ble det lange og harde forhandlinger med støttepartiene. Særlig regjeringens ultimatum om bilavgifter, skapte problemer.

KrF har varslet en strengere linje enn Høyre og Frp på skattelettelser, og kan dermed ende opp nærmere Arbeiderpartiet og resten av venstresiden, enn regjeringen. KrF vil også jobbe for å unngå kutt i sosiale ytelser og bistand.

Solberg må sikre seg et flertall for budsjettet innen 15. desember.

• Solberg advarer KrF mot å felle regjeringen

Lofoten, Vesterålen og Senja

Venstre har definert et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) som sin viktigste sak inn i det borgerlige samarbeidet. I avtalen som la grunnlag for regjeringen etter forrige stortingsvalg, fikk Venstre tvunget gjennom vern av LoVeSe for hele fireårsperioden.

Tidligere i år varslet imidlertid Solberg at Høyre på nytt vil kjempe for at disse havområdene åpnes for konsekvensutredning dersom det skulle bli borgerlige forhandlinger etter valget.

Og får hun det ikke til med Venstre og KrF, har Jonas Gahr Støre åpnet for at Arbeiderpartiet kan være med på å sikre flertall. Ap ønsker nemlig en konsekvensutredning for deler av området.

– Dette er en sak Venstre må vinne. Det er ikke nødvendligvis så uoppnåelig heller, for klimadebatten har kommet lenger enn for fire år siden. Selv i Høyre og Arbeiderpartiet er det sterke krefter som er mer enn villige til å legge denne ballen død, mener Aglen.

• Ap og de blåblå kan gi oljeboring utenfor Lofoten
• Solberg varsler omkamp om Lofoten etter valget

Sylvi Listhaug

For både KrF og Venstre har en rekke kontroversielle Frp-statsråder, og særlig Sylvi Listhaugs (Frp) retorikk, gjort det vanskelig å forsvare samarbeidet med Solberg-regjeringen i forrige periode.

Det kan det hende Venstre vil forsøke å gjøre noe med, dersom de bestemmer seg for å søke regjeringsmakt. Da kan et mulig krav være at Listhaug ikke lenger skal være innvandringsminister.

– Det er klart at å gå inn i regjering, og for eksempel be om posten en viss kristen Frp-profil har i dag, er fristende. Det trenger ikke å innebære at Frp går ut av regjering, har en sentral Venstre-kilde sagt til NRK.

Men også andre Frp-statsråder som Anders Anundsen og Per-Willy Amundsen har skapt frustrasjon i støttepartiene. Venstres mål ved et eventuelt regjeringssamarbeid, er å demme opp for Frp, ifølge NRK-kommentator Magnus Takvam.

– Venstres motiv for å gå inn i en mindretallsregjering, er å demme opp for Frps innflytelse, ta poster fra Frps statsråder og gi regjeringen en mer liberal profil, sier han.

• Listhaug: – Hareide sleiker imamer oppetter ryggen
• Venstre vurderer å gå i regjering med Frp

Asyl og innvandring

Asylpolitikken ble et stort tema i forrige periode, mye på grunn av den store tilstrømningen av asylsøkere over Storskog. Saken førte til et bredt forlik i Stortinget, som bare SV sto utenfor.

KrF og Venstre vil likevel trolig forsøke å dreie regjeringens innvandringspolitikk i mer liberal retning i den kommende perioden. Sammen med SV ønsker de for eksempel å skrote ordningen med å bare gi midlertidig opphold til asylbarn, ifølge VG.

– For Venstre vil det være helt nødvendig å kunne vise at asylpolitikken har fått et mildere ansikt som følge av deres innflytelse. De trenger en seier som knytter seg til svake grupper – sårbare familier og barn. Dette er også viktig for KrF, forklarer Aglen.

• Dette er Ernas muligheter

Tvangssammenslåing

Regjeringen har kuttet antall kommuner i Norge til 354, men kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har varslet flere sammenslåinger i den neste fireårsperioden, og har ikke utelukket bruk av tvang.

Det kan skape problemer, siden KrF sier nei til slik tvangsbruk.

– Vi støtter kommunesammenslåinger hvis de er frivillige, men ikke hvis de gjennomføres med bruk av tvang, for det bryter med det prinsippet kommunereformen var basert på, har KrF-leder Knut Arild Hareide sagt.

Sentralstyremedlem Karin Bjørkhaug mener det kan bli aktuelt å søke et flertall med Arbeiderpartiet for å stanse slik tvangsbruk i neste periode.

– Her må regjeringen gå mer på silkepoter enn den har gjort så langt. I løpet av valgkampen har Ap beveget seg tydelig i mer distriktsvennlig og reformkritisk retning, tror Aglen.

Hun tror det blir vanskeligere å få støtte for reformer som oppfattes som sentraliserende, i perioden som kommer.

– Dette er et område der de bør være glad for at de tatt et skikkelig jafs i første periode, sier hun.

• KrF-topp: – Vi kan vinne viktige seire også på rødgrønn side

Eggdonasjon og abort

Til våren skal Høyre bestemme om de er for eller mot eggdonasjon, etter at saken ble utsatt på forrige landsmøte.

Regjeringspartner Frp er allerede for å tillate eggdonasjon. Hvis Høyre sier ja, kan de dermed sikre seg flertall sammen med Venstre, Arbeiderpartiet og SV. Men en slik avgjørelse vil være vanskelig for samarbeidet med KrF.

– Det KrF virkelig må ha, er det kun de borgerlige som kan gi dem; visshet om at de har vunnet kampen mot sorteringssamfunnet. I dette ligger konfliktene om tvillingabort, tidlig ultralyd og eggdonasjon, blant annet, sier Aglen.

– Her har KrF ingenting å tjene på rødgrønn side. Venstre er heller ikke på linje med KrF i disse sakene, men jeg tror Venstre ser at dette betyr mer for KrF enn det gjør for dem, sier hun.

• Presset Høyre til å utsette spørsmålet om eggdonasjon

Frp-nederlag

Det er også saker der regjeringspartiene Høyre og Frp er uenige. Særlig er det frustrasjon i Frp over at de i forrige periode verken fikk gjennomslag for å forby eiendomsskatten, fjerne bompenger og å innføre statlig finansiering av eldreomsorgen.

Aglen tror ikke at Frp kan håpe på større gjennomslag denne gangen.

– Alle partier er avhengige av å vise frem hvor mye de har prøvd å få gjennom sine saker, men jeg har vanskelig for å se at det er reell dragkamp om disse sakene. Regjeringens store utfordring er oljepengebruken, de klør seg nok i hodet på jakt etter løfter som er mindre kostbare å innfri, sier hun.

Ønsker ny avtale

Etter valget gjorde statsminister Erna Solberg (H) det klart at hun ønsker en ny samarbeidsordning med både Venstre og KrF. Hva slags form samarbeidet skal ta, la hun ikke føringer for.

Venstre og KrF vil begge ha en regjering sammen med Høyre og uten Frp, men er uenige om plan B. KrF har signalisert at de vil gå i «konstruktiv opposisjon» til regjeringen. Venstre er åpen for en samarbeidsavtale, og har ikke utelukket å gå i regjering med Frp.

– Venstre vil gjerne ha en ordning som binder opp Høyre og Frp, slik at de ikke kan løpe til Arbeiderpartiet og skaffe flertall for ting som Venstre er mot, forklarer Takvam.