Alvdal-morens forvaring utsatt på grunn av sykdom

Høyesterett skulle ta stilling til saken tirsdag denne uken, men behandlingen ble utsatt på grunn av sykdom i påtalemyndigheten.

Moren (49), som tidligere er dømt i Alvdal-saken, ble tidligere i år dømt til forvaring mot sin eldste datter på Gjerdrum på 1990-tallet. Hun er den første kvinnen som er dømt til forvaring i en sedelighetssak i Norge.

Grunnen var blant annet at retten mente kvinnen hadde en uvanlig sterk vilje til å begå seksuelle overgrep.

Moren anket dommen, både når det gjaldt straffutmåling og lovanvendelse. Tirsdag vil Høyesterett imidlertid kun behandle deler av anken, den delen som gjelder minstetiden på forvaringen.

I den såkalte Alvdal-saken ble moren til slutt dømt til 15 års fengsel for seksuelle overgrep mot sine to yngste barn og to barnebarn. Aktoratet ba da om at moren skulle ilegges forvaring, men Høyesterett landet på en dom på tidsbestemt fengsel.

I fjor ble kvinnen dømt på nytt i Nedre Romerike tingrett, for overgrep mot sin eldste datter før den såkalte Alvdal-saken. Denne gang ble hun dømt til forvaring, en dom som ble anket til Eidsivating lagmannsrett.

• Les også: Alvdal-moren dømt til 14 års forvaring
  

– Viktig spørsmål

Aktor Inga Bejer Engh sa da til NRK at hun mente en vanlig fengselsstraff ikke ville vært nok for å verne samfunnet mot kvinnen. Forvaringen ble satt til 14 år og én måned, med en minstetid på åtte år og en måned. Det er minstetiden av denne forvaringen som nå skal behandles i Høyesterett.

– Hun er dømt til forvaring for sedelighetsforbrytelser, og det er endelig avgjort. Det som skal avgjøres nå, er beregningen av minstetiden. Altså når hun kan begjære seg løslatt, sier Engh til NRK.

Hun mener lagmannsretten la seg på et riktig nivå forrige gang, og kommer til å be om at dette opprettholdes i Høyesterett. Samtidig mener Engh saken er viktig, fordi Høyesterett aldri tidligere har vurdert den aktuelle problemstillingen som reises.

– Det er viktig å få avklart spørsmålet om minstetid for forvaringsstraff, sier Engh.

• Les også: Høyesterett vurderer Alvdal-saken

– Stor betydning for henne

Eidsivating lagmannsrett la til grunn en minstetid på tolv år, og trakk fra tiden hun allerede hadde sonet. Det var på det tidspunktet tre år og elleve måneder, skriver Aftenposten, som omtalte saken da det ble klart at den skulle behandles i Høyesterett. Selv om minstetiden i realiteten blir under ti år, tok retten altså utgangspunkt i tolv år. Dette er lenger enn loven tillater, påpeker forsvarer Harald Stabell.

– Spørsmålet her er beregningen av minstetiden, som ikke skal være lenger enn 10 år. Lagmannsretten man skal trekke fra på tolv år, og ikke ti, som loven legger opp til, forklarer Stabell.

Han påpeker at dette for kvinnens del vil være viktig, ettersom en minstetid på ti år betyr at kvinnen kan begjære seg løslatt to år tidligere.

– Dette vil selvfølgelig være av stor betydning for henne. Dette er også prinsipielt viktig, ettersom det ikke har blitt behandlet tidligere. Det er heller ikke uvanlig at dette spørsmålet oppstår, sier Stabell til NRK, og legger til at en Høyesterett-avgjørelse vil skape presedens.

Fellesstraff

Alvdal-moren er funnet skyldig i alvorlige overgrep mot egne og andres barn i perioden 1990 til 2007. Straffen hun nå soner er en fellesstraff for de to sakene hun er dømt i, og i de foregående rettsbehandlingene har det derfor vært et spørsmål om hvordan minstetiden skal beregnes.

Ifølge norsk lov skal man ikke komme dårligere ut ved en fellesstraff, enn derfor de to sakene ble behandlet under ett. I mai i år annonserte Justis – og beredskapsdepartementet at regjeringen foreslår å utvide den maksimale minstetiden ved forvaring. Forslaget lød på at minstetiden skal fastsettes med utgangspunkt i når det ville vært aktuelt med en prøveløslatelse ved ordinær fengselsstraff.

Dette blant annet etter at forvaringsdømte Kjell Arild Schumann begjærte seg løslatt, etter å ha sonet minstetiden på ti år i fjor høst. Begjæringen ble avslått av Eidsivating lagmannsrett.

Anken fra den overgrepsdømte stefaren skal ikke behandles av Høyesterett. Det skal heller ikke morens øvrige ankepunkter.