Hopp til innhold

Nytt rentekutt fra Norges Bank

Norges Banks hovedstyre har besluttet å kutte styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 0,5 prosent. Sentralbanksjefen utelukker ikke at Norge kan få negativ rente.

Øystein Olsen

Sentralbanksjef Øystein Olsen og resten av hovedstyret i Norges Bank har på nytt kuttet styringsrenta.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Dermed er rentedommen på linje med det de fleste ekspertene ventet på forhånd.

Rentebeslutningen ble tatt på hovedstyrets rentemøte onsdag.

– Vekstutsiktene for norsk økonomi er noe svekket, og vi venter at prisveksten etter hvert vil avta. Styringsrenten settes derfor ned, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Han viser i sin begrunnelse til at både utsiktene til økonomisk vekst og rentene internasjonalt halt falt siden forrige rentemøte.

– Utviklingen i norsk økonomi har vært svakere enn lagt til grunn, og arbeidsledigheten vil trolig stige noe, sier Olsen.

Nytt historisk bunnivå

Ifølge en spørreundersøkelse nyhetsbyrået Reuters gjennomførte i forkant av rentebeslutningen ventet 16 av 16 økonomer at sentralbanken ville kutte i renta.

Det nye rentekuttet fra Norges Bank innebærer et nytt rekordlavt rentenivå siden Norges Bank ble opprettet for 200 år siden, på 0,5 prosent.

Ikke nullrente i år

Styringsrenta har vært fallende siden inngangen til finanskrisen høsten 2008, da den var 5,75 prosent. Beste boliglånsrente lå da på 7-tallet.

Flere eksperter spår nå en styringsrente på 0,0 prosent innen nyttår.

Men sentralbanken endrer nå sin rentebane, slik at ytterligere rentekutt dyttes lenger frem i tid sammenlignet med det Norges Bank tidligere har spådd.

Nordea skriver i en markedsoppdatering at det nå er lavere sannsynlighet for et nytt kutt i juni, og at rentebanken indikerer en rentebunn på 0,2 prosent fra januar 2017.

– Slik vi vurderer utsiktene, kan styringsrenten bli satt ytterligere ned i løpet av året, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

– Norge kan få negativ rente

Det mest oppsiktsvekkende i sentralbanksjefens uttalelse i forbindelse med rentebeslutningen, er at hovedstyret tar ordene «negative renter» i sin munn.

– Lavere renter kan gi økt sårbarhet i det finansielle systemet. Når styringsrenten nærmer seg en nedre grense, øker også usikkerheten om virkningen av pengepolitikken. Det taler nå for å gå mer varsomt fram i rentesettingen. Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye store forstyrrelser, vil hovedstyret likevel ikke utelukke at styringsrenten kan bli negativ.

(saken oppdateres)

AKTUELT NÅ