Russlands ambassade slår tilbake mot PST

I går la PST frem sin årlige trusselvurdering, hvor de blant annet nevnte at «innsidere», rekruttert av et fremmed lands etterretning, kan prøve å få tak i sensitiv, nasjonal informasjon.

PST-sjef Benedicte Bjørnland advarte om at arbeidere fra land som Russland og Kina kunne oppleve press fra etterretningstjenesten i hjemlandet.

– Det er ikke første år PST driver med å avskrekke Norges befolkning i forbindelse med den mytiske russiske trusselen, skriver den russiske ambassaden i en uttalelse til NRK.

– Spesielt meningsløs er oppfordringen om å «passe på» kolleger på jobb og henvisninger til «etterretningsoffiserer som benytter åpne seminarer og konferanser innen temaer som sikkerhetspolitikk, nordområdepolitikk, teknologi og innovasjon», skriver ambassaden videre.

Samarbeid i spill

De bemerker at Norge tidligere har satt pris på russisk deltakelse på internasjonale konferanser.

– Vi skal vente på offisielle forklaringer på om man i Norge er interessert i fortsettelse av russisk-norsk regional- og grensesamarbeid og samhandling i Arktis, skriver ambassaden.

De påpeker også at Russland militæroperajson i Syria har bidratt til at ISIL har mistet sin sentrale posisjon.

– Istedenfor å demonisere Russland burde man tenke på å tilrettelegge et konkret samarbeid med kompetente russiske myndigheter for å sikre reel trygghet for borgere samt forbedre atmosfæren i de bilaterale forhold, skriver Russlands ambassade.

Advokat reagerer

Ekaterina Reiersen, en norsk advokat med russisk bakgrunn, mener PSTs advarsler rundt trusselvurderingen skaper stigmatisering og fremmedfrykt.

– Vi lever helt normale liv og blir dratt inn i denne problemstillingen uten at vi ønsker å være en del av det. Jeg kjenner flere som kommer på jobb og blir møtt med spøkefulle kommentarer som: «Her kommer den russiske spionen», sier Reiersen, som flyttet til Norge fra Russland for 24 år siden.

PST-sjef Benedicte Bjørnland fortalte NRK at de var bekymret for at arbeidere fra andre land de ikke hadde sikkerhetspolitiske avtaler med, som Russland og Kina, kunne oppleve press fra hjemlandet, hvor de ble tvunget til å følge deres etterretningstjenester.

– Istedenfor å bruke oss som en ressurs og ha oss med på laget, så blir vi fremmedgjort. Dette er en stor tabbe av PST, sier Ekaterina Reiersen til NRK.

«Mistenkeliggjøring, stigmatisering og fremmedgjøring»

Det var først i et Facebook-innlegg at advokaten delte tankene sine.

«Det oppleves som ren mistenkeliggjøring, stigmatisering og fremmedgjøring for mange ressurssterke, oppegående, velutdannede profesjonelle mennesker med russisk bakgrunn som bor i Norge», er noe av det Reiersen skriver.

– Jeg reagerer sterkt på PSTs uttalelser og føler meg selv veldig truffet av beskrivelsen. Det er profesjonelle, spesialiserte arbeidstakere med russisk bakgrunn de sikter til, sier Reiersen.

PST understreket tirsdag at det spesielt var innen forsvarssektor, forsvarskapasiteter, politi- og beredskapssektor og kritisk infrastruktur man måtte være mest «årvåken».

– Ikke fullverdige borgere av samfunnet

Reiersen flyttet til Norge da hun var 18 år, og har sidet det tatt master i rettsvitenskap, bachelor i tolkning, og driver nå sitt eget advokatfirma.

– Man har jobbet knallhardt i Norge med å få en norsk utdanning innen prestisjetunge yrker. Dette krever enorm innsats. I tillegg må man jobbe seg oppover og stadig bevise at man er kompetent. Så blir kollegaene våre varslet om at de bør følge med på hva vi driver med. Vi blir stadig bevisstgjort på at vi ikke er fullverdige borgere av dette samfunnet, kun fordi vi har russisk bakgrunn, sier Reiertsen.

PST ønsker ikke å kommentere denne saken.