Hopp til innhold

Russisk etterretning skal ha stått bak falske demonstrasjoner

På sosiale medier ser det ut som demonstrasjoner mot Ukraina, Nato og Tyrkia. Dokumenter fra russisk etterretning tyder på at de står bak.

Montasje. Le Monde

10 demonstrasjoner i fire europeiske byer, med mange av de samme slagordene, mot Nato, USA og Ukraina.

Foto: Montasje: Le Monde

Russisk etterretningstjeneste kan ha fått en lys ide etter å ha sett oppstyret som den dansk-svenske politikeren Rasmus Paludan klarte å skape i fjor ved å brenne koranen. Paludan brant koranen i Stockholm i januar. Tyrkia reagerte voldsomt, som bidro til tyrkisk skepsis til svensk NATO-medlemskap.

Inspirert av Paludans koranbrenning, kan det se ut som en russisk etterretningstjeneste planla en påvirkningskampanje ved å bruke falske demonstrasjoner som virkemiddel. Dette kan NRK i samarbeid med flere internasjonale medier avsløre.

NRK har samarbeidet med gravenettverket Dossier Center, Danmarks Radio, Le Monde, Süddeutsche Zeitung, Westdeutscher Rundfunk, Norddeutscher Rundfunk, Expressen, og SVT i Sverige.

Kampanje mot Erdogan

Dette er en oppsummering av våre funn:

  • Med utgangspunkt i Rasmus Paludans brenning av koranen ser det ut til at en russisk etterretningstjeneste har lagt planer for en påvirkningskampanje i europeiske storbyer.
  • I minst et tilfelle ser det ut som om kampanjen har blitt satt ut i livet, viser dokumenter fra en russisk etterretningstjenesten.
  • Reportergruppen har kartlagt 10 falske demonstrasjoner som er holdt siden desember i fjor, som ifølge kilder synes å være knyttet til en russisk etterretningstjeneste.
  • Målet med de falske demonstrasjonene ser ut til å være å skape splid mellom EU-land, og diskreditere Ukraina, ifølge våre kilder.

NRK og de andre mediene har via gravenettverket Dossier Center fått tilgang til dokumenter som omtaler om påvirkningskampanjen. Et av dokumentene er rettet mot Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, som stiller til valg nå i mai. Kampanjen har også som mål å diskreditere Ukraina.

Dokumentene stammer ifølge Dossier Center fra en etterretningsoffiser i en russisk etterretningstjeneste.

NRK vet identiteten til denne offiseren. Men for å beskytte kilden kan vi ikke offentliggjøre dokumentene, navnet på offiseren, eller i hvilken av de russiske sikkerhetstjenestene vedkommende jobber.

Ifølge Dossier Center har flere europeiske sikkerhetstjenester gjennomgått dokumentene, og vurderingen er ifølge Dossier Center at de ser ekte ut.

Intervju med Dossier Center i London

NRK og de andre mediehusene har samarbeidet med Dossier Center. Her fra et møte NRK var på i London i februar. Mange av medarbeiderne er russiske journalister i eksil, som ikke vil vise sitt ansikt av frykt for hva som kan skje med familie i Russland. Dossier-medarbeideren sitter derfor med ryggen til.

Foto: Danmarks Radio DR

Et av dokumentene er formulert som en kampanje mot Erdogan, og er skrevet på russisk. Teksten åpner med at det i dag er betydelig spenning mellom Tyrkia og EU- landene, og at Tyrkia er skeptisk til å si ja til Sverige i Nato. Dokumentet beskriver videre at det er en økning i islamofobiske følelser i hele Europa.

– Provosere frem reaksjoner i Tyrkia

NRK har delt noe av dokumentasjonen vi sitter på med FFI-forsker Eskil Grendahl Sivertsen. Han har spesialisert seg på statlige påvirkningsoperasjoner.

– Hva tror du motivene til Russland kan ha vært for denne anti-Erdogan-kampanjen?

– Det ser ut som at et av motivene kan være å forsøke å provosere frem reaksjoner i Tyrkia. Å slå en kile inn i forholdet mellom Tyrkia og andre land i EU, og for så vidt også Nato. Og også diskreditere Ukraina.

Sivertsen mener dokumentene illustrerer Russlands maktspill, der Vladimir Putin prøver å etablere en ny verdensorden på bekostning av demokrati.

– Putin bruker virkemidlene som her, for å splitte land i Vesten og slå en kile i samholdet mellom vestlige land og i vestlige organisasjoner. Så det er naturlig å tenke at denne operasjonen er en del av et slikt bilde, sier Sivertsen.

DSC02556sivertsen

NRK viser FFI forsker Eskil Grendahl Sivertsen deler av materialet.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

Han understreker at han ikke kan gå god for at det er russisk etterretning som står bak dette, og kan ikke uttale seg om dokumentenes ekthet.

– Men den handlemåten og de virkemidlene de bruker her er i hvert fall helt i tråd med sånn som russisk etterretning opererer og har operert en rekke andre steder tidligere, sier Sivertsen til NRK.

Tørke føttene på det tyrkiske flagget

Etter at dokumentet beskriver koranbrenningen i Stockholm, kommer det forslag til tiltak.

Det første tiltaket, er å tørke føttene på det tyrkiske flagget og brenne portrett av Erdogan.

Metodene for å sette dette ut i livet beskrives så i punkter. Fem lokale innbyggere eller maskerte migranter brukes til å tråkke på det tyrkiske flagget og brenne portrett av Erdogan, heter det i planen. En av deltakerne filmer så dette med sin mobil. Deretter sendes dette til tyrkiske medier og organisasjoner. Videoer og bilder publiseres på sosiale medier, er instruksjonene i planen.

Videre foreslås det i dokumentet å skrive fornærmende utsagn om Erdogan. Byer som Paris, Haag, Brussel og Frankfurt foreslås. Metoden er at dusinvis av migranter om natten, utstyrt med forhåndslagde sjablonger og spraymaling, skal lage et maksimalt antall inskripsjoner på de mest ikoniske stedene i disse byene, heter det i dokumentet.

Stop Erdogan-sjablonger i paris 5. mars

Flere slike sjablonger var å se i gatene i Paris, som tidligere var beskrevet i planen.

Foto: fra sosiale medier

Om morgenen rapporterer alle europeiske medier og publikasjoner om den handlingen, heter det kanskje noe optimistiske i planen til russisk etterretningstjeneste.

Nazihilsen i Paris

Men var dette bare en skrivebordsplan, som aldri ble noe av?

5. mars i år ble det holdt en gateaksjon i Paris ved Place Saint Pierre som ble fotografert, filmet og spredt videre på YouTube og i en lang rekke Facebook-grupper.

De delte bildene og videoopptakene viser en mann som ser ut til å gjøre nazihilsen og roper «Stopp Erdogan!» foran et banner med det ukrainske flagget og teksten «Erdogan, jordskjelvet er hevn for de russiske turistene».

person ser ut til å gjøre Nazi-hilsen

En mann ser ut til å gjøre Nazihilsen foran en anti-Erdogan demonstrasjon i Paris 5. mars. Dette bildet er gjengitt i et av de russiske etteretningsdokumentene.

Foto: fra youtube

Dossier Center tolker banneret slik: Det skulle se ut som ukrainere var sinte over at Tyrkia ikke hadde stengt russiske turister ute fra Tyrkia. Derfor var jordskjelvet som rammet Tyrkia på en måte fortjent. Dette ville være en måte å henge ut ukrainere på, i tyrkiske øyne, slik Dossier Center tolker budskapet. Det ville også være å henge ut ukrainere i en europeisk sammenheng.


Rapporten fra Paris

Gateaksjonen i Paris 5. mars er nøye gjennomgått i et annet dokument fra den russiske etterretningstjenesten. Det er en slags rapport om hvordan aksjonen gikk. En rapport med bilder og lenker til steder hvor innleggene har blitt spredt på sosiale medier.

Aksjonen er også omtalt i en tyrkisk engelskspråklig avis.

Målet med påvirkningskampanjen er ikke bare å skape røre i EU-landenes forhold til Tyrkia, kan et av etterretningsdokumentene tyde på. Aksjonen i Paris med banneret med det ukrainske flagget skulle også ha fokus på «destruktiv nazisme» i «ukrainsk samfunn», heter det i dokumentet.

I rapporten står det at politiet dessverre kom etter 40 minutter og tok banneret ned. Samme natt ble det spraymalt sjablonger over hele Paris, står det i rapporten.

Sjablong fra Paris 5. mars

Nat til 5. mars i Paris ble mange slike sjablonger sprayet på vegger i Paris.

Foto: fra Facebook

Reportergruppen har identifisert mannen som gjør Nazihilsen foran banneret under gateaksjonen i Paris 5. mars. Det interessante er at samme mann få uker tidligere var til stede på en annen demonstrasjon, også i Paris. Tusenvis av franskmenn hadde tatt til gatene for å protestere mot landets pensjonsreform.

samme person

Samme mann, på demonstrasjon i Paris 5. mars i Anti-Erdogan markeringen. Samme person er få uker tidligere til stede på en demonstrasjon mot pensjonsreform. Men han demonstrerte mot noe helt annet.

Foto: Montasje: Le Monde

På bilder og video fra pensjons-demonstrasjonen er mannen sammen med to andre menn. Det spesielle er at de bærer plakater med et helt annet budskap enn pensjonsreform. Som om de har gått på feil demonstrasjon. De bærer plakater rettet mot Ukraina, Nato, EU og USA.

En av dem holder en plakat der det står «Ikke send våpen til Ukraina! Zelenskyj bomber Donetsk og Luhansk» Mannen selv holder en plakat med ordene: «EU, USA, stopp finansiering av krigen i Ukraina».

Reportergruppen har kontaktet mannen som deltok i aksjonene i Paris 5. mars og 11. februar for å stille spørsmål. Han har ikke svart på henvendelsene.

10 demonstrasjoner i Europa

Gruppen av reportere har kartlagt et stort antall demonstrasjoner i de europeiske byene Haag, Brussel, Paris og Madrid. De er holdt fra desember i fjor, til mars i år. Demonstrasjonene har et mønster: En liten gruppe mennesker, akkurat som ved demonstrasjonen 11. februar i Paris, har sluttet seg til demonstrasjoner organisert av andre for å posere med plakater med anti-ukrainske budskap.

Brussel

Fra en demonstrasjon i Brussel 31. januar, om helsearbeidere.

Foto: sosiale medier

Dette er demonstrasjoner som ikke har hatt noe med krigen i Ukraina å gjøre. En gjennomgang av innlegg i sosiale medier om demonstrasjonene i de ulike byene viser at deltakerne holder plakater med identiske meldinger skrevet på nøyaktig samme måte.

Og i likhet med mannen som ser ut til å gjøre nazihilsen, er det andre deltakere i aksjonene som vises på bilder fra flere av demonstrasjonene. Blant annet sees samme mann holde anti-ukrainske skilt på en klimademonstrasjon i Haag 28. Januar i år. Han er også til stede på bilder fra en demonstrasjon i Brussel 31. januar. Der handlet demonstrasjonen om forholdene for helsearbeidere. På begge disse demonstrasjonene holdt mannen et skilt med ordene: «Ikke send våpen til Ukraina! Zelenskyj bomber Donetsk og Luhansk!» Og i forbindelse med begge aksjonene er det spredt bilder av ham på sosiale medier med oppslag om at store demonstrasjoner mot Ukraina har blitt holdt i europeiske byer.

På en demonstrasjon i Paris, og en annen i Madrid dagen etter var plakatene ikke bare like, de så identiske ut.

Paris og Madrid, en dag imellom.

Hva er forbindelsen mellom gateaksjonen i Paris 5. mars, beskrevet i dokumentene fra den russiske etterretningstjenesten, og de 10 aksjonene reportergruppen har identifisert i andre europeiske byer med anti-ukrainsk innhold?

  • Det ble forslått i dokumentet fra russisk etterretning om Erdogan-aksjonen 5. mars å filme, fotografere og spre innholdet på sosiale medier. Samme metode er valgt for de 10 aksjonene i fire byer.
  • Under en håndfull profiler deler innhold fra samtlige demonstrasjoner, men tre av profilene står for de fleste delingene. De tre profilene fremgår også i det russiske etterretningsdokumentet, som rapporterte fra Erdogan-aksjonen i Paris 5. mars.
  • Reportergruppen har identifisert mannen som har flest delinger fra aksjonene. Ifølge Dosier Center, som har tilgang til lekkede russiske databaser, flyttet mannen til Russland i 2019, men er opprinnelig fra Nord-Afrika. Han skrev før aksjonene i jobb-grupper på Facebook at han trengte folk som kunne gjøre en jobb med å ta bilder mot betaling i byene Madrid, Paris og Brussel.
  • Gruppen av reportere har også identifisert en annen mann, som står bak en annen profil som også er lenket til i det russiske etterretningsdokumentet. Han bor ifølge Dossier Center også i Russland, og har også nordafrikansk bakgrunn.

Ifølge våre kilder er det sannsynlig at de to har delt innholdet på sosiale medier på oppdrag fra Russland.

Flere profiler deler innhold

Dette er noen av profilene som har delt meste av innleggene. De er delt på ulike politiske grupper på blant annet Facebook.

Reportergruppen har kontaktet de to mennene. Den ene skriver at dette er en bakvaskelse av han. Han svarer ikke på de konkrete spørsmålene.

Den andre mannen bekrefter at det er hans Facebook profil som har spredt innholdet, men han sier hans profil og e-post er blitt hacket.

Få timer etter at de to ble kontaktet av reporterne, så ble deres profiler på sosiale medier slettet.

Det er sannsynlig at russiske etterretningstjenester som stod bak påvirkningskampanjen mot Erdogan, også har planlagt de ti anti-ukrainske aksjonene, vurderer flere kilder.

Flemming Splidsboel, er seniorrådgiver på DIIS

Flemming Splidsboel, seniorrådgiver i Dansk institutt for internasjonale studier, DIIS.

Foto: DIIS

– Det er en betydelig sannsynlighet for at dette stammer fra samme etterretningstjeneste. De kan ha vurdert hvordan de kan skape litt uro for å påvirke de politiske systemene og kanskje tenne på noe, som kan få folk ut på gatene, sier Flemming Splidsboel, som er seniorrådgiver i Dansk institutt for internasjonale studier.

Trond Hugubakken

Trond Hugubakken er kommunikasjonssjef i PST.

Foto: Thomas Fredriksen / SIOST/PST

NRK har spurt PSTs kommunikasjonssjef Trond Hugubakken om en kommentar til opplysningene i denne saken.

– Påvirkningsoperasjoner er en del av måten russiske etterretningstjenester jobber på, også etter invasjonen av Ukraina i fjor. Jeg ønsker imidlertid ikke å kommentere denne konkrete operasjonen, sier Hugubakken i PST.

– Svartmale ukrainske flyktninger

Eskil Grendahl Sivertsen ved FFI mener det er ganske åpenbart hva Russland ønsker å oppnå med disse aksjonene.

– Vi har siden fullskala-invasjonen 24. februar av Ukraina i fjor sett at Russland har brukt mye ressurser på å forsøke å svartmale ukrainske flyktninger i Europa. Fremstille dem som nazister eller som parasitter på samfunnet og spre masse falske historier om ukrainerne, sier Sivertsen.

En suksess?

Ifølge rapporten til russiske etterretningstjenester fra Paris så var operasjonen en stor suksess. Men det virker som om mange av innleggene og postingene på sosiale medier ikke har ført til veldig mye engasjement. På en av postene delt av en av de tre så spør en Facebook-bruker om dette er Putin-trolling, og mener det er en mistenkelig profil.

DSC02561sivertsen

Eskil Grendahl Sivertsen mener man må ta slike påvirkningsoperasjoner på alvor, selv om de kan se lite sofistikerte ut.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

Eskil Grendahl Sivertsen mener man ikke skal undervurdere slike påvirkningsoperasjoner, selv om de i starten ser ut til å føre til lite engasjement.

– Jeg synes enkelte av eksemplene på disse aksjonene, for eksempel disse tre som stiller seg opp foran en demonstrasjon med andre plakater, det er jo veldig enkelt, veldig lite sofistikert, mener Sivertsen.

– Men en sånn aksjon trenger ikke å være så avansert for å få effekt, når du får spredning i sosiale medier. Når sånne ting gjøres over tid og gjentas, så virker det. Gjentatt eksponering, kalles det. Og dermed kan man få et helt feilaktig inntrykk av at motstand for eksempel mot å gi våpen til Ukraina er større i Europa enn den faktisk er.

– Så selv om hver enkelt aksjon kan være ganske primitiv og enkel, så tror jeg vi må se det som en helhet, sier Eskil Grendahl Sivertsen.

Og da tenker du at effektene av det kan være stor?

– Da tror jeg vi i hvert fall bør ta det på alvor. Det er veldig vanskelig å påvise en direkte sammenheng mellom påvirkningsoperasjon og hvilke effekter den skaper, for det er mange andre ting som kan ha bidra til å skape forskjellige effekter. Men jeg tror vi skal ta på alvor den langsiktige eksponeringen og påvirkningen av folks virkelighetsoppfatning over lang tid, som glir litt umerkelig inn i virkelighetsoppfatning, sier Sivertsen.

Gruppen av reportere har forelagt opplysningene om påvirkningskampanjen til russiske myndigheter. De har ikke besvart henvendelsen.

AKTUELT NÅ