Hopp til innhold

Vil gi politiet mer rom for å bruke tvang i narkotikasaker

Det understrekes i en rapport om håndtering av rusbruk. Flere mener det er et steg tilbake.

R0KaG8TUSa0

Tidligere lagmann Hans-Petter Jahre overrekker rapporten om straffereaksjoner for narkotikalovbrudd til justisminister Emilie Enger Mehl.

Foto: NTB

De siste årene har debatten rast rundt hva politiet har lov til å gjøre når de mistenker at noen bruker eller har en mindre mengde narkotika.

Nå foreslår en rapport at politiet skal kunne gjennomføre ransaking av personer og hus for å finne bevis på at noen har narkotika til eget bruk.

Rapporten ble overrakt justisministeren tirsdag fra Rushåndteringsutvalget.

– Narkotika er forbudt i dag og kommer fortsatt til å være det.

Det understreker justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) når hun mottar rapporten.

Vil avdekke bruk ved spyttprøver

Utvalget mener man i dag er avhengig av en tilståelse fra den som bruker narkotika, for at dette skal kunne straffes.

De foreslår at politiet gis flere midler for å avdekke rusbruk.

Utvalget mener en god løsning for å avdekke bruk, er at politiet skal kunne ta spyttprøver av personer som de mistenker er ruspåvirket.

Spyttprøven skal ikke tas med makt. Men det foreslås at det å nekte slik testing kan tale for at poltiet kan ta urin- eller blodprøve.

Les også Video av politimann som ransaker ung gutt vekker kraftige reaksjoner

Politihuset på Ski

Endrer hvilke mengde som ikke straffes

I 2022 avsa Høyesterett tre dommer der de ikke straffet rusavhengige for å ha en mindre mengde narkotika, såkalt straffeutmålingsfrafall.

Høyesterett mente at rusavhengige kunne ha inntil fem gram heroin, amfetamin og kokain til eget bruk, uten at dette resulterte i straff.

Det betyr ikke at det etter dette ble lovlig å bruke eller oppbevare små doser narkotika for rusavhengige.

Men hovedregelen ble at påtalemyndigheten ikke skulle ta slike saker til retten.

Utvalget foreslår nå at grensen senkes til to gram for kokain og ett gram for heroin. For cannabis foreslår de en grense på 15 gram, mens grensen for amfetamin er uendret i forslaget.

Vil lovfeste hvem som ikke straffes

Utvalget vil at Stortinget lovfester at rusavhengige over 18 år gis påtaleunnlatelse ved bruk eller oppbevaring av mindre mengder stoff.

Men hva som ligger i at noen er rusavhengig, er ikke definert av utvalget. De skriver at dette som regel ikke vil by på tvil.

«Det vil være klart om vedkommende er eller ikke er rusmiddelavhengig», skriver utvalget.

For ikke-rusavhenige foreslås det en mulighet for å slippe straff ved å møte opp for rådgivning om rus. Såkalt betinget påtaleunntagelse.

Dette vil utvalget at skal være den normale reaksjonen mot ungdommer som har begått et mindre narkolovbrudd.

0-qPRtA2Stw

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier det blir spennende å gå igjennom rapporten.

Foto: NTB

– En avsporing

KrFs justispolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad sier det har hastet å få denne avklaringen:

– Narkotikabruk har de siste årene blitt normalisert til ett nytt og farlig nivå. Dette må reverseres.

Leder i MDG Arild Hermstad mener at selv om utvalget åpner for å bruke noen tvangsmidler, så gir de ikke støtte for grovere tvangsmidler.

Min klare forventning er derfor at denne rapporten puttes i en skuff. Fordi dette er en avsporing av hele debatten om hvilke hjelpetiltak som kan få ned skadene fra rusbruk i samfunnet.

Også Ingvild Thorsvik (V) er skuffet over rapporten og etterlyser helsehjelp for rusavhengige:

– Å gi politiet ytterligere tvangsmidler er en knyttneve i magen for alle som sliter med rus. Regjeringen vil ha mer tvangsmidler og mer straff. Det vil ikke redusere rusbruken og overdosedødsfallene.

Justispolitisk talsperson for SV, Andreas Sjalg Unneland, sier til NRK at flere tvangsmidler til politiet for å avdekke bruk av narkotika er en politikk som hører hjemme på 80-tallet.

Mange spørsmål

Hvordan det bør reageres på rusavhengiges bruk og oppbevaring av mindre mengder narkotika, har vært et omdiskutert tema over tid.

Debatten reiser flere spørsmål:

  • Hvordan skal politiet kunne gå frem dersom de mistenker at noen oppbevarer en begrenset mengde narkotika?
  • Hvem er å anse som rusavhengig?
  • Hvor lite er egentlig en mindre mengde?

Dette har to lagdommere og en jusprofessor sett nærmere på. Utvalget består av pensjonert lagmann Hans-Petter Jahre, lagmann Tonje Vang og jusprofessor Ørnulf Øyen.

I et år har de jobbet med spørsmål som ledd i den bredere rus- og behandlingsreformen regjeringen lovet i Hurdalsplattformen.

Utvalget har tidligere fått kritikk. Blant annet for at det verken representerer helsepersonell eller de rusavhengige som rapporten retter seg mot.

En av dem er Kenneth Johansen i brukerorganisasjonen RIO.

– Forslaget vil føre til fortsatt bruk av uforholdsmessige tvangsmidler mot rusavhengige, sier han, sier han etter at rapporten er overlevert.

Fungerende barneombud Ivar Stokkereit mener utvalget ble begrenset til å vurdere forebyggende arbeid i politiet. Han kaller det en svakhet ved rapporten.

– Det er avgjørende at regjeringen også vurderer hvilke forebyggende tiltak kommunene må ha på plass, slik at barn og unge som sliter med rusbruk kan få bedre hjelp, sier han.

Rusfeltes samarbeidsorgan Actis sier de er fornøyde med utredningen. Generalsekretær Inger Lise Hansen sier at den gir mulige svar på det «vakuumet vi står i der ungdom som trøbler med rus har gått under radaren over lang tid.»

Les også Ut mot regjeringens nye rusutvalg: – Et bestillingsverk

Røykerom for heroin åpner i Oslo

Mener Riksadvokaten er for streng

Regjeringen Solberg foreslo i 2021 å oppheve straff for mindre mengder narkotika til eget bruk. Dette var i tråd med rusreformutvalgets anbefalinger i 2019.

Dette forslaget fikk ikke flertall i Stortinget, etter motstand fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Samme år ga Riksadvokaten retningslinjer om hvilke tvangsmidler politiet kunne bruke ved mindre mengder narkotika.

Les også Riksadvokaten vil ha full gjennomgang av ransaking i narkotikasaker

Riksadvokat Jørn Maurud

Her ble det fremhevet at politiet i disse tilfellene ikke har lov til å ransake personer, mobiler eller hjem på leting etter bevis.

Flere politifolk sa de var usikre på reglene når de ikke fikk fortsette med tidligere praksis.

Nå ønsker utvalget altså at politiet gis lov til å bruke tvang som de brukte før 2021.

Deres synspunkt er at dagens retningslinjer legger større begrensninger på hva politiet kan gjøre, enn det som er nødvendig etter gjeldende rett

Utvalget anbefaler derfor at Riksadvokatens retningslinjer endres.

AKTUELT NÅ