FHI–studie viser at rusavhengige fengsles ofte:

I en ny studie har forskere fra Folkehelseinstituttet fulgt til sammen 884 personer som brukte illegale rusmidler fra 2013 til 2018.

I løpet av denne perioden ble litt under halvparten (44,7 prosent) fengslet minst en gang, i gjennomsnitt 1,7 ganger. Før 2013 var de fengslet i gjennomsnitt 3,9 ganger.

– Vi kan med nokså stor trygghet si at straffen ikke ser ut til å forebygge nye fengslinger, sier seniorforsker ved FHI, Linn Gjersing.

Hun sier yngre menn med ustabil bosituasjon som i studien oppga tyveri og stoffsalg som inntektskilde har høyest risiko for å bli fengslet.

– I tillegg så var det de som hadde satt amfetamin eller heroin og amfetamin med sprøyte de siste fire uker, som hadde en høyere sannsynlighet for å bli satt i fengsel, sier hun.

Gjennomsnittlig tid i fengsel var litt over to måneder, bare 3,5 prosent av fengslingene varte mer enn et år. Over en tredjedel av fengslingene var knyttet til narkotikalovbrudd, mens en tredjedel var bøtesoninger.

Nederlag for rusreformen

FHI-forskeren mener også man må se på alternativer til straff. Samtidig ble det forrige uke klart at et flertall på Stortinget sa nei til regjeringens forslag til rusreform.

Regjeringen fikk blant annet ikke gjennomslag for at bruk og besittelse av mindre doser narkotika skal avkriminaliseres. Høie sier til NRK at FHI-studien bekrefter hvorfor regjeringen har ønsket å gå «fra straff til hjelp».

– Man ser at fengselsstraff fortsatt er en vanlig straff for personer med en alvorlig rusavhengighet. Dette mener jeg taler for den rusreformen regjeringen fremmet, der vi sa at bruk og besittelse av rusmidler til egen bruk, ikke lenger skulle straffes, sier Høie.

• Les også: Høie om rusreform-nederlaget: – Det politiske Norge var ikke modne

– Fengsel forsterker rusproblemer

Arild Knutsen er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk. Han sier det er godt dokumentert at fengselsstraff – ofte som følge av ubetalte bøter – bidrar til at rusmisbrukere blir fanget i en negativ spiral.

– Om du og jeg blir satt til å sone korte dommer i fengsel, så er det veldig negativt. Når man lever den type liv, så er det enda verre, sier Knutsen, som selv er tidligere rusmisbruker.

Han påpeker at mange rusmisbrukere er avhengige av amfetamin eller piller, ikke opioider (som heroin eller morfin). I fengslene gis det tilbud om opiodsubstitter gjennom LAR (legemiddelassistert rehabilitering).

Resultatet er at mange kommer ut med et forsterket rusproblem.

– Det er det motsatte av å få hjelp. Man mister det sosiale og kontakten med familien, så man aldri får sjansen til å bygge det opp igjen. Det er den beste måten å holde folk nede på, når de allerede ligger nede fra før, sier Knutsen.

Det å bli løslatt fra fengsel er forbundet med økt overdosefare for dem som bruker rusmidler. Forskeren er enig i at LAR-tilbudet bør utbedres.

– Eksempelvis substitusjonsbehandling også for brukere av amfetamin vil kunne være et godt tiltak hvis man ønsker å redusere fengslingene også i denne gruppen, sier Gjersing.

Tar koronagrep

Samtidig sier helse- og omsorgsminister Bent Høie at regjeringen nylig har vedtatt en forskriftsendring som gjør at rusavhengige som må i karantene eller isolasjon kan få utskrevet vanedannende legemidler som erstatning for rusmidlene.

– Ja, det er jo forskjellige typer avhengighet en kan ha. Det kan være avhengighet av heroin eller andre stoffer, men en vil jo da få substitusjonsbehandling nettopp for å klare å holde karantenereglene og være i isolasjon. Dette skal være med på å bidra til å hindre videre smittespredning, spesielt i rusmiljøet, sier Høie.

Forskriften er midlertidig, og gjelder fram til 1. januar 2022.

NRK har gjort endringer i denne saken av hensyn til personvernet.