NRK Meny
Normal

Rumenske Vasili robbet nordmenn: – Dere får jo igjen på forsikringen

KONGSVINGER (NRK.no) Denne mannen gjorde det politi og politikere mener er et av vår tids kriminalitets største problem: Dro fra Øst-Europa til Norge for å tjene penger på lovbrudd.

Rumensk utlending i norsk fengsel

SKADER INGEN: – Folk får penger tilbake på forsikringen. Jeg skader ingen ved å svindle minibanken deres, sier rumenske Vasili, som soner dommen sin i Kongsvinger fengsel.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

I august 2011 satt rumenske Vasili seg på flyet i hjemlandet. Pengene han tjente som byggmester i hjembyen i Moldova-regionen var ikke all verden, og via en kamerat hadde han hørt det var gode penger å tjene i Norge.

– Jeg har to døtre på 16 og 13 år og en sønn på fem, pluss en kone å forsørge. Jeg hørte at den norske byggebransjen kunne være innbringende, sier Vasili til NRK.no.


Vi treffer den bredbygde rumeneren i et knøttlite besøksrom i Kongsvinger fengsel. Han har tatt seg en pause i skogsarbeidet i fengselsområdet i Vardåsen. Fra nyttår ble det opprettet en egen fengselsenhet for utlendinger her. Istedenfor å reise tilbake til familien i Romania med et solid økonomisk overskudd, endte han her, sammen med en rekke andre landsmenn og et stadig økende antall straffedømte utenlandske statsborgere fra hele Europa og resten av verden.

Minibank-svindel

De siste årene har det vært en eksplosjon av antall utenlandske innsatte i norske fengsler: Fra 2006 til 2011 økte andelen utlendinger blant nyinnsatte i fengslene fra 11, 9 prosent til 25, 1 prosent. 963 av de totalt 2730 utlendingene som ble satt i norske fengsler i 2011, kom fra Polen, Litauen og Romania.

I dag gikk Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold ut og karakteriserte utlendinger som kommer til Norge for å begå kriminelle handlinger et av den moderne kriminalitetens største problem. Han advarer mot å mikse disse med innvandrere som bor fast i Norge.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vasili, som av hensyn til familien i hjemlandet ikke ønsker å få frem med fullt navn og bilde, går rett inn i gruppen politimesteren mener lager problemer. Han har aldri hatt planer om å bosette seg her. Planen var reise raskt tilbake igjen med en velfylt lommebok.

– Jeg vet det ikke er lovlig, men jeg hadde jo ikke de nødvendige dokumentene, og vi ville ha raske penger. Dessuten er jo ikke rumenere populære her i Norge, det visste jeg fra før, sier han.

Men karrieren i den mer tvilsomme delen av byggebransjen ble ikke helt som forventet.

– Han som skulle gi oss jobbene var bortreist og vi fikk ingen informasjon. Det var vanskelig, Norge er et dyrt land og jeg hadde lite penger, sier han.

I boligkomplekset han var innkvartert i på Østlandet møtte han noen landsmenn som også var på midlertidig visitt i Norge. De hadde tips til hvordan han kunne slå seg opp økonomisk uten å måtte vente på de svarte pengene. De solgte minibank-svindelutstyr. To deler, en til å sluke bankkortet og én til å filme kodetastingen, og vips – slik kunne norske minibankkunders kort tappes.

Hans Sverre Sjøvold

PROBLEM: Utenlandske statsborgere som kommer til Norge for å begå kriminalitet er et større problem enn innvandrere. Det må ikke sauses sammen, sier han.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

– Jeg var skeptisk, og redd de ville svindle meg. Men de viste meg hvordan det fungerte. Det var veldig enkelt. Jeg tenkte på eldstedatteren min som skal begynne på skole i Italia. Og jeg visste at det ville bli vanskelig å tjene penger på ordentlig måte, sier Vasili.

– Jeg skader jo ingen

Dermed ballet det på seg. Noen ganger opererte han alene, andre ganger sammen med et par-tre andre. Rundt 30 kort ble tappet før han ble tatt noen måneder senere. Vasili er tidligere dømt for vinningskriminalitet i hjemlandet. Men han hevder at den kriminelle løpebanen han har levd ut i Norge er av den milde sorten.

– Man blir ikke nødvendigvis rik av dette. Det er ikke nødvendigvis slik at folk har masse penger på konto, og av og til rekker de å sperre kortet før vi får tømt det. Når det er sagt: Ingen blir skadet av dette. Og jeg ville aldri tatt hånden ned i veskene eller lommene til folk. Det ville blitt for intimitetskrenkende. Og folk har jo gode forsikringer i dette landet. Når jeg tapper kortet for penger, får dere jo igjen på forsikringen. Jeg vet at det er ulovlig, jeg er fullstendig klar over hva jeg gjør, men jeg skader ingen, sier han.

I fjor økte antall anmeldte lommetyverier i Oslo med hele 19,4 prosent, mens simple og grove tyverier økte med henholdsvis 8,1 og 10 prosent. Ifølge politiet er det utenlandske statsborgere på kort besøk i landet som står for mesteparten av økningen.

– Men selv om du mener dette er små og ubetydelige forhold, betyr dette likevel at samfunnet må bruke store ressurser på denne typen kriminalitet, noe du bidrar til. Er det da riktig å tenke at det er så lite?

– Jo, jeg ser den. Man er jo kriminell, uansett hvordan man bryter loven. Jeg er oppegående nok til å se det. Men dette er ikke stor kriminalitet. Vi dreper ikke, og vi stjeler ikke store ting. Vi sårer ingen. Tenk hvor mange liv narkotikasalget en del afrikanske tilreisende driver med tar. Vi ville ikke gjort noe slikt, gjentar han.

Advokat Øystein Sterri har mange utenlandske kriminelle blant sine klienter. Han bekrefter det bildet politimesteren i Oslo tegner.

– Det er snakk om menn som kommer fra fattigdom og nød i lavkostland i Øst-Europa, hvor det er begrensede ressurser. En bedre levestandard er drivkraften, sier han.

Vil heller sone i Romania

Joar Haug

SISTE STOPP FØR HJEMLANDET: Kongsvinger fengsel har opprettet en egen enhet for utlendinger. Det skal i utgangspunktet være siste stopp før hjemlandet, ifølge underdirektør Joar Haug.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

Vasili hevder hardnakket at det «bare» var planen å jobbe svart da han kom hit, og at vinningskriminaliteten skjedde på innfall. Men han er ikke overrasket over at rumenere er på topp tre-listen over utenlandske innsatte i norske fengsler, sammen med polakker og litauere.

– Vi drar til det landet hvor vi kan få mest penger. Hvis du hadde tjent 10.000 mer for jobben din i måneden i England, hadde du blitt her da, spør han retorisk.


35-åringen snakker godt engelsk, er velformulert og høflig. Han hviler de kraftige, tatoverte armene på armlenet på stolen i besøksrommet, og titter ettertenksomt ut vinduet som slipper inn vårlige solstråler. Mens det i debatten om utenlandske kriminelle ofte blir hevdet at norsk fengsel minner mer om hotelliv enn straff for de som kommer fra fattige land, skulle Vasili helst satt at han sonet straffen sin i hjemlandet. Etter det ønsker han å fortsette som byggmester i hjembyen.


– Da kunne jeg fått permisjoner som jeg brukte på å treffe familien min, og familien min kunne besøkt meg her. Nå sitter jeg her uten å få se familien min, og de sliter økonomisk hjemme fordi jeg ikke får jobbet. De 50 kronene jeg får daglig holder ikke til det, sier han.

– Burde du ikke tenkt på det før du dro til Norge og begynte å svindle minibanker?

– Jo. Det var mitt valg, og det må jeg ta. Men jeg savner barna mine, det gjør jeg.

Dommen han soner er på to år og to måneder – mye strengere enn han hadde sett for seg ut i fra det han visste om straffenivået da han kom til Norge. Trolig fordi norsk politi og rettsvesen er drittlei rumenere, ifølge hans egen teori.

– Jeg fikk forespeilet ni måneder, og så gir de meg så mye. Jeg fikk riktignok tilståelsesrabatt, men ikke nok. Politiet og rettsvesenet her er rasister, og det må jeg ta støyten for.

minibank

MINIBANKSVINDEL: – Jeg kjøpte to deler som jeg brukte som felle, slik at kortautomaten slukte kortet og koden ble filmet, sier Vasili, som her har tegnet ned metoden.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

– Er ikke det en ganske drøy påstand? Du har jo innrømmet å begå kriminalitet i Norge?

– Jeg får høyere straffer enn de som selger narkotika. Det er ikke noe jeg ønsker å sammenliknes med. Jeg merker det på hele skepsisen og holdningene folk har her. Bare da jeg kom på grensen mellom Sverige og Norge, ble jeg stående i fire timer, fordi jeg er rumener. Det er greit å sjekke, men så voldsomt? Enten får dere bli mer åpne mot folk, ellers får dere bare stenge grensene.

– Men er det ikke nettopp fordi folk som deg kommer hit og begår kriminalitet rumenere får dette ryktet? Som ikke nødvendigvis er rettferdig for alle rumenere?

– Jeg har ikke gjort dette som en utilregnelig person, jeg vet hva jeg gjør. Men jeg syns ikke det er rettferdig at vi behandles slik.

– Overføring kan ta flere år

«Utlendingfengselet» i Kongsvinger skal i utgangspunktet være siste stoppested for kriminelle utenlandske statsborgere med endelig utvisningsvedtak. Etter den voldsomme økningen i utenlandske innsatte i Norge de siste årene, har behovet for å samle disse og det ekstra apparatet som kreves økt.

– Vi har sett behovet for å spesialisere fengselsvesenet, også med tanke på kjeden rundt: Tolketjenesten, Nav, helsevesenet, skolevesenet, juridiske rettigheter og mulighetene man har under soning. I tillegg til det som går på rettssikkerhet, er det et ønske om å forhindre at utenlandske grupper ikke rekrutterer norske innsatte under fengselsoppholdet, sier underdirketør Joar Haug ved Kongsvinger fengsel til NRK.no.


I Kongsvinger fengsel er det en bred sammensetning av nasjonaliteter og stor variasjon i de kriminelle forholdene de er dømt for. Men utviklingen Oslos politimester peker på, med visse øst-europeiske og afrikanske grupper som er mye involvert i vinnings- og narkotikaforbrytelser, gir gjenklang som et kjent mønster også for fengselsdirektøren.

– Gjengangeren blant øst-europeerne er tyverier. Vi har også veldig mange som er dømt i hurtigdomstolen på Gardermoen for narkoforbrytelser ved ankomst til landet, sier han.

Til tross for at tanken er at helst bare deler av straffen skal sones i Kongsvinger fengsel, og resten i utlandet, er det mange som ender opp med å sone hele straffen sin i det norske fengselet. Det er også praktisk mulig at innsatte blir prøveløslatt fra fengselet før overføringssaken er ferdig.

– Overføringssaker tar lang tid, opp til flere år. Vi kan også oppleve at hvis utvisningsvedtaket ikke er i boks, og man er kommet dithen at det er aktuelt med prøveløslatelse, må vi vurdere dette på lik linje med om det hadde vært en norsk statsborger, sier Haug.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger