Det viser evalueringsrapporten "Smoke free bars and restaurants" in Norway som oppsummerer erfaringer etter at røykeforbudet ble innført 1. juni i fjor. Røykeloven har ikke slått ut noe særlig på røykestatistikken.
LIke mange røyker i dag som før røykeloven ble satt i verk. (Illustrasjonsfoto)
- Færre har sluttet å røyke enn de største optimistene håpet på, sier seniorforsker Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).
Røyker litt mindre
Mange røyker riktignok litt mindre. Salget av sigaretter har gått tilbake fra 1.868 til 1.773 tonn de ni første månedene etter at røykeloven ble innført. Det tilsvarer en nedgang på fem prosent, viser tall fra Toll- og avgiftsdirektoratet.
Salget av rulletobakk har gått ned med hele 27 prosent. Men det skyldes avgiftsøkningen som ble innført i januar 2004, da prisen på en pakke rulletobakk økte fra 98,50 til 144 kroner.
Blant utelivsansatte røykere er sigarettforbruket redusert fra gjennomsnittlig 14,7 daglige sigaretter til 13,3. Men flere røyker iblant.
I befolkningen totalt sa svært mange før røykeforbudet ble innført at de ville slutte. Men få har faktisk gjort det. Røykeloven motiverte folk til å slutte på samme måte som nyttårsaften gjør det. Men det varte ikke særlig mye lenger enn en uke, konstaterer Lund tørt.
Fete overlepper
Sosial- og helsedirektoratet forklarer det med at røykeforbudet ikke ble fulgt opp med røykesluttkampanjer.
Seniorforsker Lund påpeker imidlertid at Legemiddelindustrien reklamerte intensivt for røykekuttprodukter før og etter innføringen av forbudet.
Likevel har salget av tobakk som snus økt med 25 prosent fra 376 til 459 tonn. Snus var på vei opp, men røykeloven forsterket effekten, sier Lund.
Fortsatt røyker hver fjerde nordmann. Nye offisielle tall blir ikke offentliggjort før ved årsskiftet, men ved SIRUS har de liten tro på oppsiktsvekkende endringer.
I California, som har ligget i forkant, røyker nå 16 prosent av befolkningen. Om 10-15 år er vi nok nede på det nivået, tror seniorforskeren.
Lund minner om at det er ganske kort tid siden tett røyking var helt normalt i Norge. Da Legeforeningen i 1969 diskuterte nye funn om sammenhengen mellom kreft og røyking, var det røykepauser etter hver tredje taler.
Lett å leve med
Spådommene om at røykeforbudet ville bli vanskelig å etterleve er imidlertid gjort til skamme. De aller fleste ansatte og gjester opplyser at totalforbudet er langt lettere å etterleve enn de tidligere reglene med røykesoner.
Og selv røykerne rapporterer om større trivsel etter røykeloven enn fryktet. Sju av ti røykere regnet med at røykeforbudet ville medføre redusert trivsel. Etter forbudet svarer bare seks av ti at loven har gitt trivselsreduksjon.
Hovedårsaken til innføringen av den nye, strenge loven var å sikre ansatte på serveringssteder bedre inneklima. Ikke
overraskende rapporterer ansatte om langt mindre plager enn før i øyne, nese og luftveier. Færre føler seg også tunge i hodet, svimle eller slitne.
Hvor store helseeffektene faktisk er får vi vite i løpet av sommeren. Da kommer resultatene fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) undersøkelser av luftkvaliteten på 13 utesteder i Oslo og lungefunksjon og urinprøver til 90 ansatte før og etter røykeloven.