– Vi frykter at regjeringen rett og slett ikke har tenkt å sørge for at vi når målet om netto nullutslipp i 2030, slik Stortinget vedtok for noen år siden, sier SVs miljøpolitiske talsmann Lars Haltbrekken til NRK.
Fredag varslet klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) at Norge trapper opp klimakuttene. Nå skal Norge kutte mellom 50 og 55 prosent av egne klimagassutslipp innen 2030.
Innen samme år har Stortinget vedtatt at Norge skal bli klimanøytralt ved å kjøpe kvoter i utlandet. Kvotekjøpet skal nulle ut effekten av det vi faktisk slipper ut. Men det står det ingenting om i det nye målet til FN.
– Vi ble veldig overrasket, for dette har stått i tidligere innsendte mål til FN. Vi frykter at det man har gjort nå er en svekkelse av de internasjonale klimaforpliktelsene vi er villig å påta oss, sier Haltbrekken.
– Har ingenting å si
Rotevatn sier målet om karbonnøytralitet fortsatt gjelder, men mener det ikke var noen grunn til å skrive det i innrapporteringen til FN.
– Klimanøytralitetsmål er i utgangspunktet ikke noe vi melder inn til FN. Det er et nasjonalt mål. Det FN krever av oss, er at vi melder inn hvilke utslippskutt vi har tenkt å bidra med og hva vi har tenkt å gjøre. Det er det vi har meldt inn til FN, sier han.
Barn fra Miljøagentene fikk æren av å sende inn Norges nye klimamål til FN fredag.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixDa Norge meldte inn forrige mål om å kutte 40 prosent utslipp i 2016, sto det under tittelen Planleggingsprosesser og nasjonale omstendigheter følgende:
«Ifølge klimaforliket i 2012 er Norges mål karbonnøytralitet i 2050. Som del av en ambisiøs, global klimaavtale der andre utviklede land også påtar seg ambisiøse forpliktelser, vil Norge forplikte seg til karbonnøytralitet innen 2030. Dette betyr at Norge vil forplikte seg til å oppnå utslippsreduksjoner i utlandet tilsvarende norske utslipp i 2030.»
– Det vi gjorde sist var å si, til informasjon, hvordan vi jobbet med ulike ting. Da meldte vi inn at vi hadde et klimanøytralitetsmål for 2050. Det var altså ikke del av klimamålet vi meldte inn, men i en til informasjon-del, forklarer Rotevatn.
– Er det ikke mer forpliktende å skrive det i innrapporteringen til FN, enn ikke å gjøre det?
– Nei, forskjellen er ingenting. Det har ingenting å si. For det vi har forpliktet oss til FN, er noe annet. Sist var det 40 prosent, nå er det minst 50 prosent. Klimanøytralitet er ikke noe FN legger seg opp i. Det er en nasjonal prosess.
Norge ble det tredje landet i verden, etter Surinam og Marshalløyene, til å melde inn fornyede klimamål til FN. Ingen andre land overholdt fristen, som gikk ut søndag.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Henger ikke på greip
Haltbrekken i SV er ikke fornøyd med Rotevatns forklaring.
– Det er en veldig rar forklaring. Vi har tidligere meldt inn det samme målet for noen år siden, uten at den typen argumenter da var gyldig. Det er også sånn at målet om 40 prosent kutt, som nå økes til 50-55 prosent kutt, er nasjonale mål. Så argumentene henger ikke på greip i det hele tatt, sier han.
SVs miljøpolitiske talsmann og stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.
Foto: Jo Straube– Må det med i en PDF til FN for å gjelde, når det er vedtatt av et stort flertall på Stortinget?
– Dette er ikke bare snakk om en PDF til FN. Dette er snakk om hvordan vi skal forsterke Parisavtalen så den skal bli det verktøyet vi trenger i den internasjonale kampen mot klimakrisen. Da er verden tjent med at land går foran og melder inn ambisiøse mål. Da burde Norge også tatt med det målet, mener Haltbrekken.
