Hopp til innhold

– Kulda rammer romfolket hardest

I den norske vinterkulda er romfolket en av de mest sårbare folkegruppene på gata. Men få ønsker å ta hånd om de tilreisende tiggerne.

Bostedsløs moldover i Bogstadveien

Natt til onsdag søkte denne moldovske kvinnen tilflukt i en park på Majorstuen. Gradestokken viste 20 minus.

Foto: Liv-Kristin Rød Korssjøen / NRK

Kulda er over oss, og aller verst rammer den dem uten tak over hodet eller en varm seng å sove i.

Kari Gran, Kirkens Bymisjon

Kari Gran er leder for kafeen «Møtestedet» et av de få lavterskeltibudene som også er åpent for bulgarere, rumenere og moldovere.

Foto: NRK

Særlig i storbyene finnes det bostedsløse som selv i titalls grader minus risikerer å måtte tilbringe natten under åpen himmel.

– Det finnes et visst hjelpeapparat for bostedsløse, men enkelte faller utenfor også dette. Aller verst er det for romfolket, sier Kari Gran i Kirkens Bymisjon.

Henvist til å leve utendørs

Ifølge Kirkens Bymisjon er romfolket den mest sårbare folkegruppen når kulda for alvor slår inn på Oslos gater.

Kari Gran er leder for kafeen «Møtestedet», drevet av Kirkens Bymisjon. Dette er et av de få lavterskeltibudene som også er åpent for medlemmer av romfolket, uten norsk statsborgerskap.

Hun forteller at denne gruppen ofte opplever å bli avvist der andre trengende får tilbud.

Kald hånd

Romfolket er ofte dårlig kledd og blir henvist til å oppholde seg utendørs.

Foto: Liv-Kristin Rød Korssjøen / NRK

– De er i Norge på turistvisum, de er dårlig kledd, lever i ytterste fattigdom og snakker ofte verken norsk eller engelsk. Det er ingen som tar ansvar for disse menneskene, og de har ingen rettigheter i det norske hjelpeapparatet, sier Gran.

– De har ingen steder å gå, og blir stort sett henvist til å oppholde seg utendørs.

Ifølge Gran ble en romkvinne senest mandag kveld avvist av legevaktas akuttovernatting.

– Ikke vanlige turister

Siden mange romfolk fra Romania, Moldova og Bulgaria ikke er bosatt i Norge på permantent basis, har de ikke rett på sosialhjelp. Ifølge Legevakten blir de bedt om å henvende seg til sitt lands ambassade dersom de er i nød.

Direktør ved Legevakten i Oslo, Endre Sandvik, presiserer likevel at det for romfolket ikke dreier seg om en vanlig turistsituasjon.

– De fleste i denne gruppen er ikke akkurat som alminnelige turister å regne. Det er en vanskelig situasjon, som vi må vurdere individuelt og eventuelt sammen med ambassadene, sier han til NRK.

Sandvik opplyser om at hovedregelen for norsk sosiallovgivning er at den gjelder alle som er bosatt i Norge. Tilreisende på turistvisum har med andre ord ikke krav på sosiale tjenester på lik linje med nordmenn.

– På den annen side forholder vi oss til den internasjonale menneskerettighetslovgivningen som gjelder over nasjonal rett, og som forplikter hver og en av oss til å ta hånd om mennesker i nød, sier Sandvik.

– Dette er en nødrett vi benytter oss av i akuttilfeller, men dette vurderes i hver enkeltsak, sier han.

Hjelp i ett døgn

Ifølge Menneskerettighetsloven har mennesker i nød rett på hjelp inntil neste dag. Ifølge Gran er ikke dette nok.

– For å få innvilget én natt på akuttovernattingen må man først stå i lang kø, for så å få et møte med en konsulent, for så å få tilbud om én natts husly. Neste dag må du søke på nytt. Dessuten er det kun et sted å være akkurat de timene man sover, neste dag havner man på gata igjen, sier hun.

Ifølge Gran er dessuten et av romfolkets største problemer at de ikke har tilgang på sanitæranlegg eller andre hjelpetilbud.

– De har ingen steder å stelle seg eller vaske klærne sine. For alt jeg vet er Kirkens Bymisjon det eneste lavterskelstilbudet som er åpent for denne gruppen, forteller hun.

Hun legger til at de på «Møtestedet» daglig får mellom fem og 20 rumenere og bulgarere som kommer til kafeen for å varme seg, kjøpe mat eller låne toalettet.

– Det finnes sikkert mange som vi ikke fanger opp også.

(Saken fortsetter under bildet)

Bostedsløs romkvinne i Bogstadveien

Det er ikke mange kronene man tjener av å tigge på gata.

Foto: Liv-Kristin Rød Korssjøen / NRK

Faller utenfor målgruppen

Både Blå Kors og Frelsesarmeen er organisasjoner som tilbyr hjelp til rusmisbrukere, fattige og vanskeligstilte i Oslo. Ingen av disse jobber konkret opp mot romfolket.

– Vår målgruppe er rusavhengige. Hvis vi hadde åpnet senteret vårt for alle ville vi ikke hatt mulighet til å hjelpe denne målgruppen i så stor grad som vi ønsker, sier Jostein Hågan, daglig leder ved kontaktsenteret i Blå Kors Oslo.

Han understreker at Blå Kors' matposeutdeling er åpen for alle trengende uansett nasjonalitet.

Frelsesarmeens hovedmålgruppe er også rusmisbrukere, og organisasjonen bekrefter at de ikke har spesielle tilbud for romfolket.

– Alle skal få hjelp

Anniken Hauglie, byråd i Oslo

– Ingen skal måtte fryse ute, sier byråd for sosiale tjenester i Oslo, Anniken Hauglie (Høyre).

Foto: Bjørn Ove Fjellandsbø

Ifølge Kari Gran i Kirkens Bymisjon er det særlig nå på vinterstid at behovet for hjelp, også til romfolket, er kritisk.

– Hvis det fantes et minimum av humanitet i Oslo by så ville man forhindret at folk blir avvist av hjelpeapparatet, og blir henvist til å ligge ute i slike temperaturer, sier hun.

Byråd for sosiale tjenester, Anniken Hauglie (Høyre), lover imidlertid at alle som oppsøker det kommunale hjelpeapparatet skal få hjelp.

– Ingen skal måtte fryse ute, og hvis man kommer over mennesker som ligger ute og fryser på vinteren så har man plikt til å hjelpe. Alle som oppsøker det kommunale hjelpeapparatet i nød vil få hjelp, sier hun til NRK.

Hauglie kjenner ikke til tilfellet med romkvinnen som hevdet å ha blitt avvist av akuttovernattingen på Legevakten natt til mandag.

AKTUELT NÅ