Rødt vil ha folkeavstemning om klima

På Eidsvolls plass, ved statuen til parlamentarismens far Johan Sverdrup, kommer toppduoen i Rødt med kravet som de håper skal vise velgerne at klimasaken står sentralt for partiet på ytre venstre fløy.

– Vi vil ha en rådgivende folkeavstemning om klimasaken. Når vi lar folk stemme over norsk EU-medlemskap, er det selvfølgelig også mulig å legge noe så viktig som klimapolitikken fram for folk, sier partileder Bjørnar Moxnes og nestleder Marie Sneve Martinussen til NRK.

– En ny regjering må komme med et forslag og få flertall for det på Stortinget. Så skal dette ut til befolkningen. Hensikten er å sikre folkelig ryggdekning og nulle ut oljelobbyens innflytelse over de store partiene.

Rådgivende – på etterskudd

Etter at Stortinget har vedtatt en klimapakke, skal velgerne si ja eller nei til den.

– Vi har ikke råd til enda en periode med puslete klimapolitikk. Regjeringen må legge fram en pakke som er ambisiøs, kraftfull og rettferdig nok til å få støtte i befolkningen, sier Moxnes.

• LES MER: FNs klimapanel: Varsler mer ekstremvær over hele kloden

Han mener utsiktene til en folkeavstemning vil virke disiplinerende på de store partiene.

– De vasker seg i stadig tjukkere grønnmaling før valget og vasker den av etter valget. Det må det bli en slutt på, sier han.

– Men kan ikke resultatet bli det motsatte, at folket sier nei til det du vil beskrive som en ambisiøs og rettferdig klimaplan?

– Jeg tror bare det er klimaskeptikerne som har grunn til å være redde. Det er ikke folk flest det står på.

Men en fersk meningsmåling som Norstat har utført på oppdrag fra NRK viser at 55 prosent av de spurte vil fortsette leting etter olje på norsk sokkel.

Undersøkelsen er gjort etter FN publiserte sin nyeste klimarapport som viser at oppvarmingen av jordkloden ligger an til å nå 1,5 grader innen 20 år, selv med dype kutt i utslippene.

– Vanskelig å få til

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning er skeptisk til Rødts idé.

Han minner om at Norge har et system hvor vi velger politikere for å ta beslutninger.

– Grunnen til det er at de fleste beslutninger er veldig komplekse. Man må ta ulike hensyn og veie ulike saker opp mot hverandre, sier han til NRK.

– Det er veldig vanskelig å få til i en folkeavstemning, med mindre det handler om et veldig konkret spørsmål som for eksempel medlemskap i EU.

Bergh mener derfor Rødts forslag om en folkeavstemning om klimapolitikk ikke er spesielt realistisk.

– Det er vel vanskelig å få flertall på Stortinget for en slik folkeavstemning. Også at dette er et såpass komplekst politikkområde gjør det vanskelig å se for seg rent praktisk hvordan man skal få tydelige alternativer ut til velgerne, sier han.

Klimapolitikk kom på dagsordenen i valgkampen da FNs klimapanel nylig la fram sin siste hovedrapport. Budskapet i rapporten er at vi må belage oss på sterkere hetebølger, mer intense regnskyll og kraftigere orkaner.

Vil kutte minst 70 prosent

Rødts løfte om å kutte norske utslipp med minst 70 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990 er mer ambisiøst enn så vel regjeringens politikk som Aps valgkampløfter.

Og det mener Rødt er mulig uten å bygge ut nye vindkraftprosjekter eller elektrifisere norsk sokkel, som står for store utslipp. I tillegg skal bilistene i distriktene skjermes fra økte avgifter på fossilt drivstoff.

– Hvor er realismen i dette?

– Vi vil ha en plan som er gjennomførbar og som viser at vi kan nå disse målene på en rettferdig måte. Vi ønsker å øke CO2-avgiften og sikre en rettferdig fordeling av regningen, sier Moxnes.

Partiet vil ha et statlig investeringsprogram spesielt rettet mot leverandørindustrien for å erstatte oppdrag som følge av stopp i nye utbygginger på sokkelen.

– Vi ønsker å trappe ned olje- og gassnæringen og bygge opp ny, norsk industri og ikke minst investere deler av oljefondet i dette.

– Hva konkret innebærer det å trappe ned oljeaktiviteten?

– Vi sier nei til all ny oljeleting. Det må vi stanse for å få ned klimautslippene.

Rødts vei til innflytelse etter valget kan imidlertid bli lang. Selv om partiet har holdt seg stabilt over sperregrensen på 4 prosent over lang tid, har Ap-leder Jonas Gahr Støre utelukket et regjeringssamarbeid med Rødt.

• LES MER: Dette splitter de rødgrønne

På de fleste meningsmålingene klarer også Ap, Sp og SV seg uten støtte fra Rødt for å få flertall.