Ungdomspartiet skuffa over Rødts havvind-vedtak: – Blir utfordrende å sitte i skoledebatter

Rød Ungdoms (RU) leder Alberte Bekkhus er svært skuffet over at moderpartiet nå sier nei til havvind de neste fire årene, og at de går bort fra å sette en sluttdato for norsk oljeproduksjon.

– Det sagt, vi må respektere landsmøtets vedtak. Men vi krever at Rødt i større grad fronter og prioriterer klimapolitikk, som nei til nye letetillatelser, sier Bekkhus til NRK.

Noe annet vil svekke Rødts troverdighet og legitimitet som klimaparti, mener hun. Hun sier at flere av medlemmene i ungdomspartiet opplevde at de ble snakket på vegne av under landsmøtet.

Skuffende og sårende

– Når man har klimastreikende ungdom som taler sin sak, og så kommer det godt voksne politikere og putter nesten ord i munnen på dem, sier Bekkhus.

Hun kaller vedtakene skuffende og sårende:

– Mange av argumentene som ble brukt i debatten stemte ikke nødvendigvis. Det var RU-ere som klimastreiket for en sluttdato blant klimastreikerne. Og så er det noen som generaliserer og sier det ikke var tilfellet, sier Bekkhus.

Bekkhus sier hun fortsatt har tro på Rødt sin klimapolitikk, men at Rød Ungdom nå krever at Rødt prioriterer klimapolitikken sin i større grad framover:

– Hvis ikke dette kravet og forventningen blir innfridd, kan det bli utfordrende å sitte i skoledebatter ved høstens valg, sier Bekkhus.

Sier nei til vindkraft til havs

Rødt har tidligere sagt nei til vindkraft på land, og besluttet lørdag også å si nei til vindkraft til havs.

– Rødt er et parti for naturen og for bærekraftig næringspolitikk, som brenner for kystfisket og for et sterkt føre var-prinsipp. Derfor går vi mot å åpne for havvindprosjekter de neste fire årene, sier nestleder Marie Sneve Martinussen.

105 stemte for, og 77 imot å si nei til havvind. 6 var avholdende.

Regionssekretær Mailiss Solheim-Åkerblom i Rødt Vestlandet tok dissens på forslaget om vindkraft til havs, noe hun mener Rødt burde være åpne for.

– Jeg tror vi potensielt kan tape miljøvelgere, men vi må være knalltydelige på det vi har vedtatt, så det ikke går an å diskreditere oss som miljøparti, sier hun til NRK.

Partiet har dessuten gått bort fra målet om å fase ut oljen innen 2030. Kampen har stått om hvorvidt sluttdatoen skal være i 2040, eller innen et ubestemt tidspunkt.

Frykter tap av miljøvelgere

– Jeg er skuffet fordi jeg ønsket at vi skulle sette en dato for når omstillingen fra fossil til fornybar skal være ferdig. Men nå legger vi debatten bak oss, og forholder oss til de vedtakene som landsmøtet har gjort. Og jeg tror vi skal klare å være tydelig på miljøpolitikken, sier Solheim-Åkerblom.

Hun er også en av de 56 Rødt-medlemmene som tok dissens til forslaget om å fjerne sluttdatoen for norsk oljeproduksjon.

Før avstemningen sa gruppeleder i Rødt Stavanger, Mimir Kristjansson, at sluttdato er feil ende å begynne i. Han var en av flertallet, som stemte for å fjerne sluttdatoen.

– Jeg synes ikke det gir mening å forlate 80 prosent tomme felt på en bestemt dato. Jeg synes heller vi skal avvikle feltene når de tømmes, og avvikle dette gradvis. Det er dramatisk nok som det er. En sånn dato maskerer egentlig at vi ikke er i gang med dette i det hele tatt. Vi kan gjerne diskutere sluttdatoen, men det er startdatoen som betyr noe.

– Når bør startdatoen være?

– Den burde vært i går, for å si det sånn, sier Kristjansson til NRK.

Ap: Ikke lettere å samarbeide med Rødt nå

Arbeiderpartiets Runar Sjåstad mener det er bra at Rødt går bort fra en sluttdato for oljeproduksjon. Men at partiet sier nei til vindkraft, er vanskeligere å svelge.

– Jeg synes det er beklagelig. For Aps del så er ikke vi prinsipielt imot vindkraft, vi mener det er en del av energimiksen vi skal ha i fremtiden, sier Sjåstad til NRK.

Han sier Rødt nå fjerner seg fra Arbeiderpartiets politikk på enda et område.

– Både Rødt og Ap er på venstresiden i norsk politikk. Selv om jeg og heldigvis mange med meg mener at avstanden politisk er så stor at det kanskje ikke er aktuelt med regjeringssamarbeid, er det sånn at man bør finne i hop der det er mulig, sier han, og legger til:

– Men et absolutt nei til vindkraft gjør det ikke enklere, for Arbeiderpartiet er ikke der.

Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg (Mdg) sier at vedtakene gjør at Rødt svikter klimastreikerne.

– Rødt har nå valgt å både bli mer oljevennlige og mer fiendtlig innstilt til fornybar energi. Det er uforståelig når klimakrisa blir stadig mer akutt, sier Berg til NRK.

Hun mener at det at Rødt sier nei til havvind, viser at Rødt mangler en realistisk plan for å kutte utslipp.

• Les: Støre eller Vedum? Det er det samme for Rødt

15.000 færre kvoteflyktninger

Rødts landsmøte ble sparket i gang torsdag formiddag. Fredag vedtok partiet blant annet at arbeidsinnvandrere fra EØS-området må ha tariffavtale med norsk arbeidsgiver for å få oppholdstillatelse. Også dette forslaget var det uenighet om innad i partiet

I partiets program for forrige stortingsperiode, forpliktet de seg til å ta imot minst 20.000 kvoteflyktninger hvert år.

Nå har Rødt ombestemt seg. I neste stortingsperiode vil de hente så mange som FN ber Norge om å hente – rundt 5000.

– Vi mener at det riktige standpunktet er at vi skal ta inn alle de som FN ber oss om å ta imot. Hvis det skjer noe ekstraordinært, skal vi ta imot flere enn det FN ber oss om. Det skal være en sammenheng mellom det vi kan ta imot, og det vi tar imot, sier partileder Bjørnar Moxnes til NRK.

Han sier Norge tar imot for få kvoteflyktninger i dag, men at det kan bli mye for kommunene å få 20.000 mennesker fordelt mellom seg hvert år.

– Vi vil ha en sammenheng mellom mottaksapparatet og det antallet vi går inn for. Vi vet at vi kan ta inn flere enn det regjeringen har lagt i grunn, når vi ser på hva kommunene har meldt inn av kapasitet. Men å ta inn over 100.000 over fem år pluss familiegjenforening, kan bli litt vanskelig for kommunene, sier Moxnes.