Hopp til innhold
Kommentar

Rødt – på fornavn med makta

Partiet Rødt ligger an til å gjøre sitt beste Stortingsvalg noen gang. Partileder Bjørnar Moxnes har ledet en fornyelse som har vært helt nødvendig for at partiet skal framstå relevant. Men fremdeles gjør AKP-arven partiet uaktuelt for mange.

Bjørnar Moxnes

TOPPKANDIDAT OG PARTILEDER: Rødt peker selv på Oslo der partileder Bjørnar Moxnes er toppkandidat, som ett av sine to satsingsfylker.

Foto: Nora Evensmo Hvistendahl / NRK

Mål

  • Bli representert på Stortinget for første gang siden 1993 da Erling Folkvord kom inn fra Oslo for Rød Valgallianse. Partimålingene etter lokalvalget i 2015 gjør det svært sannsynlig med minst ett direktemandat for partiet.
  • Rødt selv peker ut Oslo og Nordland som satsingsfylker med partileder Bjørnar Moxnes fra Oslo og varaordfører i Bodø Synne Bjørbæk fra Nordland som toppkandidater.
  • Usikkerheten er at partiet i mange valg tidligere har mistet oppslutning i selve valget, fordi venstreorienterte velgere i fylker uten mulighet til representasjon stemmer på andre partier av taktiske grunner.

Strategi

  • Fornye partiet. Nå dominerer 80-tallsgenerasjonen i partiet og ikke 50 og 60 åringer fra AKP-perioden.
  • Gi partiet en «arbeideridentitet» ved å være de mest kompromissløse i kampen for et anstendig arbeidsliv. Kamp mot EØS viktig forutsetning. Partiet vil begrense arbeidsinnvandring blant annet ved å kreve arbeidskontrakt for å få oppholdstillatelse som arbeidsinnvandrer. Hard strid om dette på partiets landsmøte i vår.
  • Utnytte parlamentariske posisjoner til å dra Arbeiderpartiet til venstre. Tydeligst der partiet fikk god oppslutning i kommunevalg Oslo, Bodø og Tromsø. Samarbeidsavtalen med byrådspartiene i Oslo har gitt viktig gjennomslag for partiets politikk mot private aktører i velferdstjenestene som barnehager og eldreomsorg.

Styrker

  • Dyktig og populær partileder, Bjørnar Moxnes. Svært viktig forutsetning. Partiet slet betydelig under tidligere ledere. Også flere andre dyktige enkeltpolitikere og aktivister med appell lang ut over egne partirekker, både i fagbevegelsen og i kommunepolitikken.
  • Nye posisjoner lokalt har gitt partiet langt større mediedekning. Partiet er blitt relevant i rikspolitikken, som potensielt vippeparti i Stortinget etter en eventuell rød-grønn valgseier. Det er bra for partiet å bli angrepet fra høyresiden.
Fra AKP-mls stiftelseskonferanse

Fra AKP-mls stiftelseskonferanse i 1973. Partiformann Sigurd Allern ( i midten), t.v. Synne Holan, Tromsø og t.h. Kjell Pettersen, Sauda.

Foto: NTB / NTB scanpix

Dilemmaer

  • Partiet har en svært radikal miljø og klimapolitikk med rask utfasing av oljevirksomheten. Minst 90 prosent av utvinningen skal være stanset innen 2030. Svært krevende balansegang for et parti som har mange tillitsvalgte i Fellesforbundet som er avhengig av arbeidsplassene i petroleumsnæringen. Klassekampenredaktør Bjørgulv Braanen er en av mange som har advart mot en for rask avvikling av denne næringen.
  • Den historiske arven fra 70-tallet hefter fremdeles ved partiet. Partiets prinsipprogram fra 2010 (revidert delvis i 2014) gjelder ennå og kan gi partiets kritikere nok av eksempler på pussige forslag som henger igjen fra tida med revolusjonær retorikk.
  • Til dels utopisk og urealistisk økonomisk politikk med forslag om masse gratis tjenester for alle uten hensyn til inntekt (gratis barnehage for alle, dobling av barnetrygden for alle, gratis tannhelse, og reversere pensjonsreformen). ​Dette skal blant annet finansieres med kraftige skatteøkninger – for eksempel å øke selskapsskatten på overskudd i bedriftene til 27 prosent fra 23 prosent som Stortingsflertallet har bestemt.

Vurdering

  • Partiet Rødt framstår i dag som et venstresosialdemokratisk parti, som lar seg inspirere av Jeremy Corbyn og Bernie Sanders framganger ved valgene i Storbritannia og USA. Mange ser ikke de store forskjellene på SV og Rødt blant annet av den grunn. Tidligere leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, tok for eksempel nylig til orde for å slå dem sammen.
  • Partiet ligger an til å gjøre sitt beste valg noen sinne hvis tendensen i meningsmålingene holder seg. Men tross fornyelsen og dyktige frontfigurer er den historiske arven så tung for store velgergrupper på venstresiden at sjansene til å nå sperregrensen er små. Derfor har partiet også et forslag om å senke grensen til 2 prosent. Da hadde målet vært innen rekkevidde.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ