Røde Kors mener Norge ikke kan fraskrive seg alt ansvar for etterretningsdeling

NRK har fortalt hvordan Norge deltar i et omfattende etterretningssamarbeid i Afghanistan der enorme mengder metadata om mobilbruk samles inn.

Informasjonen har blitt brukt til å sikre norske og allierte styrker, men har også dannet grunnlaget for lister over fiender som skal drepes eller tas til fange.

– Selv om norske styrker ikke gjennomfører angrep, har vi et ansvar for at etterretning som vi samler inn brukes på en måte som er i samsvar med reglene i krig. Norge må aktivt etterspørre hvordan etterretning skal brukes, og i det minste følge opp eventuelle mistanker om misbruk, sier folkerettsjurist Ivar Stokkereit i Røde Kors til NRK.

Sentralt for hvilket ansvar den enkelte har for det som skjer i en krig står krigens regler, og da spesielt Genève-konvensjonene. Røde Kors har vært sentrale i arbeidet med disse reglene i mange år.

Stokkereit jobber i Norges Røde Kors med disse spørsmålene, og er ikke imot etterretning. Han mener derimot at god etterretning kan være viktig for hindre feilsteg.

– Vi mener i utgangspunktet at deling av etterretningsinformasjon kan være positivt. Potensielt kan det bidra til å sikre at man angriper riktige personer, og at ikke sivile rammes av krigen, sier Stokkereit.

Forsvarsministeren: – Vi har ikke ansvar for hvordan informasjonen brukes

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har, etter at NRK kunne fortelle om det omfattende etterretningssamarbeidet i Afghanistan, sagt at Norge ikke har noe ansvar om uskyldige sivile har blitt drept med bakgrunn i etterretning delt med USA eller andre allierte.

– Den enkelte nasjon som får tilgang på kunnskap har ansvar for hvordan kunnskapen blir brukt. Som deler av informasjonen har vi ikke noe forlenget ansvar for hvordan informasjonen blir brukt. Det er den enkelte nasjon som har det ansvaret, sier Bakke-Jensen til NRK.

– Vet du som forsvarsminister om informasjon fra norsk etterretningstjeneste har blitt brukt i angrep der sivile har blitt drept?

– Nei, men overordnet er det slik at vi deler informasjon. Ansvaret for bruken av informasjonen ligger hos den enkelte allierte.

– Hvilken kontroll har man da med hva den blir brukt til?

– Vi har ikke noen kontroll med hva en annen nasjon bruker informasjonen til. Men vi har krav til at det opereres innenfor folkeretten. Hvis vi oppdager misbruk, så påtaler vi det.

– Har det skjedd?

– Det kan jeg ikke kommentere.

Mener feil må granskes

NRK har også kunnet fortelle hvordan det er kjent hvordan feil bruk av teknisk innsamlet etterretning har ført til feilbombinger og at sivile har mistet livet.

Blant annet har den tidligere BBC-korrespondenten Kate Clark gransket et bombeangrep i Takhar-provinsen nord for Kabul i 2010. I angrepet ble ti personer drept og flere såret. Hun mener at amerikanske etterretning blandet sammen en lokal Taliban-leder og en sivil person som deltok i valgkamp før parlamentsvalget i Afghanistan det året.

Hun mener at Norge har et ansvar også når vi bare deler etterretning.

– Om du er involvert i militær aktivitet har du et ansvar – et juridisk ansvar etter Genève-konvensjonene. Du kan ikke fraskrive deg det bare fordi du ikke har fingeren på avtrekkeren, sier hun.

Røde Kors er enig i dette, og mener Norge bør aktivt etterspørre undersøkelser der norske data kan ha vært involvert i feilbombinger.

– Dersom man mistenker at informasjonen kan ha blitt brukt i strid med folkeretten må man undersøke det. Alle fakta må på bordet. Det må granskes for å sikre seg om at det ikke skjer, og sikre at sivile liv ikke går tapt, sier Stokkereit i Røde Kors.