Onsdag legger innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) fram sin lenge varslede stortingsmelding «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk». Forventningene er høye.
– Språk er nøkkelen for å lykkes med integreringen. Derfor må språkopplæring for asylsøkere starte fra dag én, sier generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors til NTB.
Vil ha flere, ikke færre språktimer
Havnelid foreslår å øke timeantallet for norskopplæring i asylsøkerfasen fra 175 timer til 250 timer, heve kvaliteten på norskopplæringen og kvalifiseringstiltakene i introduksjonsprogrammet og øke bruken av språk- og arbeidspraksis for deltakerne.
I høst ble språkopplæringen kuttet fra 250 timer til 175 timer, påpeker Røde Kors.
– På grunn av lang ventetid i mottak, bli mange asylsøkere gående passive når disse timene er brukt opp, sier Havnelid.
Uten tidlig språkopplæring blir integreringsarbeidet vanskeligere, mener Røde Kors, som i dag har 84 ukentlige språktreningstilbud.
– Vi trenger et løft i integreringsarbeidet for å unngå økende sosiale forskjeller, utenforskap og utvikling av parallellsamfunn, sier generalsekretæren.
Hun ber også regjeringen sørge for å koble asylmottakene tettere opp mot kommunenes generelle tilbud til innbyggerne og deres arbeid med kvalifisering og språkopplæring.
Kommunenes asylregning
I fjor kom det over 30 000 asylsøkere til Norge, og regjeringen er blitt kritisert for å være mer opptatt av asylinnstramminger enn tiltak for bedre integrering.
Det vil derfor være en klar forventning på Stortinget om at Listhaug i sin integreringsmelding følger opp integreringsforliket seks partiet sto bak før jul.
Der fikk regjeringen blant annet beskjed om å lage en oversikt over kommunenes kostnader knyttet til bosetting av både enslige mindreårige asylsøkere og andre grupper, samt kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og barnevern. Stortinget krever også en vurdering av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet knyttet til drift av asylmottak.
Listhaug har varslet at kommunene også neste år vil få 320 millioner kroner ekstra for å få til raskere bosetting av flyktninger og et ekstratilskudd for å bosette enslige mindreårige.
Mye tyder likevel på at en diskusjon om kommunenes asylutgifter vil komme når meldingen er lagt fram.
Mye kjent
Listhaug har allerede gått ut med mange av de konkrete tiltakene.
Mandag meldte TV 2 at kravet om at asylintervjuet må være gjennomført før asylsøkere kan få jobbe, blir fjernet. Forutsetningen er at personen har avklart identitet og sannsynligvis får opphold.
Arbeidspraksis skal dessuten utgjøre en større del av introduksjonsprogrammet for nye innvandrere, særlig innen pleie og omsorg.
Tiltak for å få innvandrerkvinner og -ungdom i jobb styrkes, og alle asylsøkere skal dessuten gjennom et 50 timers kurs om norsk kultur.
Samtidig skal nyankomne som har bakgrunn som lærer eller sykepleier, få sjansen til å ta de delene av utdanningen de trenger for å få godkjenning i Norge.
- Les også: