Riksrevisjonen: Du betaler for mye for å ta førerkort

Riksrevisjonen la tirsdag fram resultatene av ti undersøkelser de har gjennomført for å sjekke om statsforvaltningen følger opp det Stortinget har bestemt.

Et av resultatene avslører at staten krever inn for høye gebyrer på flere offentlige tjenester.

Vi betaler for mye

Tinglysing av eiendom, registrering i løsøreregisteret og teoriprøven for førerkort er noen av tjenestene vi betaler for mye for.

Gebyrene på offentlige tjenester skal ikke være høyere enn kostnadene, ifølge Riksrevisjonen.

– At vi som innbyggere betaler 627 millioner kroner mer enn det faktisk koster å levere de tjenestene Riksrevisjonen har sjekket, er en skjult skatt. Det kan ikke statsforvaltningen pålegge oss, fastslår riksrevisor Per-Kristian Foss.

Dette er i strid med Stortingets vedtak og Finansdepartementets retningslinjer.

Betaler for mye for førerkort

I dag koster det 660 kroner å ta teoriprøven. Oppkjøring koster 1100 kroner. Møter du opp på trafikkstasjonen for å få utstedt førerkortet, koster det 310 kroner. Bestiller du det på nettet, koster det 145 kroner.

– At man krever inn så mye ekstra for å ta teoriprøven og førerkort er helt unødvendig. Det har vært gjort gjennom flere år, men er avdekket nå, sier Foss til NRK.

Han sier at dette kan Stortinget gjøre noe med, siden det er de som vedtar budsjettet.

– Departementene skyver det hele over til 2023, så det vil vare i et år til, sier riksrevisoren.

Sterk kritikk av Nav

I en annen undersøkelse har Riksrevisjonen gjennomgått Navs forvaltning av tilskuddene til arbeidsmarkedstiltak.

Undersøkelsen viser blant annet at Nav ikke kontrollerer tiltaksbedriftene. Dermed har de ikke grunnlag for å sjekke om pengene går dit de skal.

– Pengene skal ikke gå til deler av bedriftene som ikke har med arbeidsmarkedstiltak å gjøre. Det er sterkt kritikkverdig at Nav ikke har god nok kontroll på dette, sier Foss.

Tiltaksbedrifter skal hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne tilbake til arbeidslivet. I 20 19 betalte Nav 2,84 milliarder kroner i tilskudd til 202 bedrifter. Rundt 16.200 personer deltok hver måned i tiltakene arbeidsforberedende trening (AFT). eller varig tilrettelagt arbeid (VTA).

– Kreativiteten til å skape overskudd gjennom å arrangere arbeidsmarkedstiltak har til tider vært stor. Det sløses med penger som kunne komme flere på tiltak til gode, konstaterer Foss.

• Les også: Riksrevisoren ut mot Vegvesenet: Stoler ikke på at norske veier er trygge