Riksrevisjonen med krass kritikk av innsats mot vold i nære relasjoner

– Det er risiko for at de voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.

Riksrevisjonen sin undersøkelse viser at offentlig ansatte er usikre i forholdet mellom taushetsplikten og avvergingsplikten, og at de ikke vet når avvergingsplikten gjelder.

– Om det er en ting jeg håper fester seg med denne rapporten, så er det at avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Usikkerheten kan føre til at vold ikke blir stoppet, og at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Alle har en lovpålagt plikt til å avverge alvorlige straffbare handlinger som følger av straffeloven § 196 (avvergingsplikt).

Det omfatter blant annet voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner og overgrep mot barn.

Plikten inntrer når det framstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått.

Politiets oppklaringsprosent har gått ned

Riksrevisjonen finner også at manglende kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan føre til at saker ikke blir avdekket, og at voldsutsatte ikke får nok hjelp.

Samtidig har politiets oppklaringsprosent gått ned, selv om de prioriterer saker om vold i nære relasjoner.

Årsaken er ifølge informanter i politiet at sakene er krevende å etterforske, det er ofte vanskelig å danne et tilstrekkelig bevisgrunnlag, etterforskningskapasiteten er begrenset og det er stor utskifting av medarbeidere på dette området.

Voldsforsker Solveig Vatna har nettopp gått i gang med et stort forskningsprosjekt om partnervold og avvergeplikt. Funnene prosjektet har gjort så langt peker i samme retning som Riksrevisjonens rapport, sier Vatnar.

– Det er både lite kunnskap om unntakene fra taushetsplikten, i tillegg synes terskelen for å bruke unntakene for høy, sier Vatnar, og legger til:

– Avvergepliktens intensjon er jo å gi beskyttelse. Samtidig er det en forestilling om at avvergeplikten i verste fall kan medføre at folk ikke tør å søke hjelp. Derfor er det viktig å få mer kunnskap og informasjon om hva hjelpeapparatet og hjelpsøkerne vet om dette, og hvilke erfaringer og holdninger de har.

Leder Ane Fossum i Krisesentersekretariatene er overhodet ikke overrasket over funnene i rapporten.

– Alt dette er ting som vi kjenner igjen fra krisesentrene rundt omkring. Det er store variasjoner i samhandlingen. Så dette med bedre koordinering i kommunen er utrolig viktig, sier Fossum til NRK.

– Ikke overraskende

Hun sier at den lange saksbehandlingstiden til politiet kan være en stor påkjenning for ofre for vold i nære relasjoner.

Nå håper hun at politikerne leverer mer enn festtaler og tomprat.

– Vi har opplevd at fokuset, det snakkes mye om vold i nære relasjoner, det er på agendaen. Men vi må også få se tiltakene som skal forhindre det, stoppe det, forebygge det. Og der føler jeg at vi har en vei å gå. Det viser også rapporten, sier Fossum.

Nylig vedtok Stortinget bruk av omvendt voldsalarm. Fossum beskriver det som både en selvfølge, og en stor seier.

– Jeg føler at vi er inne i en positiv utvikling. Samtidig er dette et så stort og omfattende problem, som det er lett å lukke øynene for. Og det kan vi ikke, sier hun, og legger til.

– Så jeg har høye forventninger til regjeringen. Jeg håper de leverer og også at samarbeidspartnere i stortinget også er med å presse dem i riktig retning, og holder dem ansvarlige.

Direktør Inger Elise Birkeland i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er glad for at Riksrevisjonen retter søkelyset mot vold i nære relasjoner.

– Det er imidlertid også viktig at staten har et godt kunnskapsgrunnlag når det kommer til å måle omfang av vold i nære relasjoner, risikofaktorer, konsekvenser og hvordan vi best mulig kan hjelpe utsatte og de som utøver vold, sier Birkeland i en e-post til NRK.

Høyres Sveinung Stensland kaller funnene til Riksrevisjonen alvorlige.

– Emilie Mehl har nå vært justisminister i 9 måneder, men fortsatt ikke klart å levere på handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, eller legge frem en opptrappingsplan som hun har lovet Stortinget. Det virker som om reverseringer og omkamper er viktigere enn handling, sier Stensland i en e-post til NRK.

Ber justisministeren om redegjørelse

Ingvild Wetrhus Thorsvik, stortingsrepresentant for Venstre, sier til NRK at Riksrevisjonens rapport viser alvorlige svakheter ved myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner.

– Disse svakhetene koster folk liv og helse. Kritikken må tas på alvor og følges opp, sier hun.

Thorsvik mener at det er svært bekymringsfullt at politiets oppklaringsprosent har gått ned, selv om det er enighet om at sakene skal prioriteres.

– Jeg vil be justisministeren redegjøre for situasjonen og følge opp saken. For eksempel kan det være behov for et større kompetanseløft eller behov for å sette inn ekstra ressurser i enkelte politidistrikt, sier hun.