I et brev til Riksantikvaren i september, ba 202 etterlatte etter 22. juli Riksantikvaren om å vurdere dette fordi mange av dem er sterkt uenige i AUFs planer om å gjenreise Utøya etter at 69 personer ble drept der.
I sitt svar skriver Riksantikvaren:
«Selv om Utøya og bygningene der samlet sett kan tilskrives en viss historisk verdi som politisk leirsted, så har ikke bygningene der stor nok verdi i seg selv til at en fredning etter kulturminneloven kan forsvares».
– Det er jo kjempeskuffende
– Det er jo kjempeskuffende, men var jo også forventet at vi fikk avslag på søknaden vår, sier Vanessa Svebakk til NRK.
Vanessa Svebakk var en av de etterlatte som tok initiativ til å frede Utøya.
Foto: Harald Inderhaug / NRKSvebakk fra Drammen mistet sin 14 år gamle datter Sharidyn på Utøya. Hun synes det er vondt å tenke på at stedet der hennes datter ble drept igjen skal bli et leirsted for AUF, og tok i høst initiativet til oppropet om fredning.
– Jeg føler at Riksantikvaren ikke har satt seg godt nok inn i saken. Det som kanskje overrasket oss mest var at det tok så kort tid fra vi sendte brevet til vi fikk svar, sier Svebakk.
Hun sier hun ikke kommer til å gi seg:
– Det er en klagemulighet. Vi fikk brevet sent i går ettermiddag, og vi har ikke hatt mulighet til å diskutere med de andre etterlatte som skrev under på brevet om veien videre.
Over 2000 ønsket fredning
Allerede dagen etter terrorangrepet sa Eskil Pedersen at AUF-erne skulle tilbake til øya, som har vært hjertet i arbeiderbevegelsen og AUF i mange tiår.
Ungdomsorganisasjonen ønsker å bruke 60 millioner kroner på å gjenreise Utøya som politisk verksted etter terroren 22. juli 2011. Planen er å rive bygningene og bygge nytt.
Forslaget ble mottatt med både applaus og motvilje. Enkelte etterlatte og overlevende følte det som om fremtidige ungdomsleire skulle «danse på graven til de drepte».
Motviljen utløste en underskriftsaksjon og brevet til Riksantikvaren med ønsket om å heller å frede øya i Hole kommune. Per i dag har støttegruppa på Facebook 2614 medlemmer som ønsker at Utøya skal fredes.
– AUFs hovedkontor er Utøya
Til NRK har AUF-lederen tidligere uttalt at saken er vanskelig, fordi Utøya vekker så mange ulike følelser:
– For mange er alt som handler om Utøya veldig sårt, og for andre er det utrolig viktig å komme tilbake, sier Pedersen til NRK.
Pedersen understreker at han forstår dersom enkelte i AUF har vanskelig for å se for seg å noen gang reise tilbake, men sier det store flertallet ønsker å «ta øya tilbake».
– Som en jente sa til meg: «Hovedkontoret til AUF ligger ikke på Youngstorget, det ligger på Utøya», sa Pedersen.
