Riksadvokaten vil straffe fremmedkrigere

I sommer la justisminister Anders Anundsen (Frp) fram et lovforslag som skal forhindre at nordmenn verver seg til væpnet konflikt i utlandet.

Lovforslaget kriminaliserer rekruttering til, og deltakelse i væpnet konflikt som en del av ikke-regulære styrker.

Forslaget er blitt lunkent mottatt. Advokatforeningen mener at det ikke vil påvirke folk med ekstreme holdninger, mens Røde Kors advarer mot at loven vil bli for vid, slik at hjelpearbeid kriminaliseres.

Riksadvokaten støtter nå lovforslaget, men vil at loven blir mer presis, slik at regjeringen kan peke ut de konfliktene som skal rammes.

– Vi mener det bør være straffbart å delta i væpnede konflikter i utlandet, men ikke hvilke som helst konflikter. Vi mener det må være en målrettet lovgivning som peker ut de konfliktene som det bør være straffbart å delta i, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.

Nytt lovforslag

Forslaget til en ny terrorlov kom etter at rundt 50–60 personer de siste tre årene har reist fra Norge til Syria og Irak for å delta i borgerkrigen

I forslaget til ny lov, skriver Riksadvokaten:

«Det faktum at det i dag særlig er fremmedkrigere i Syria og Irak som har aktualisert et lovforslag, kan tilsi at man bør foreslå en lov som gir regjeringen mulighet til i forskrift å peke ut hvilke væpnede konflikter som det til enhver tid skal være straffbart for norske statsborgere og personer hjemmehørende i Norge, å delta i.»

Riksadvokaten har formulert lovforslaget slik:

«Norsk statsborger eller annen person hjemmehørende i riket, som i utlandet slutter seg til en gruppe som tar aktivt del i væpnet konflikt, straffes med fengsel i 6 år. Forbudet retter seg mot de konflikter som Kongen i statsråd har fastsatt at skal omfattes av første punktum.»

Peker ut Syria og Irak

– Hvilke konflikter skal dette gjelde?

– Det som peker seg klart ut i høringsnotatet er Syria og Irak. Det er de to det er grunn til å peke ut først, svarer Sæther.

– Hvorfor?

– Det er de som realiserer det farepotensialet som departementet viser til, og som i sterkest grad illustrer radikalisering og deltagelse i de væpnede konfliktene på en måte som gjør at man får et farepotensial, sier Sæther.

Han påpeker at det må kunne bevises at man har deltatt i den væpnede konflikten i krigsområdet.

– Hvordan bevise det?

– Det må være et strengt beviskrav som ellers i strafferetten. Det kan være vitneutsagn, ting vedkommende som har reist og kommet tilbake sier, korrespondanse og så videre. Det er mange potensielle bevis, men det er viktig å påpeke at vi ikke ønsker å fire på beviskravet, sier Sæther.

Et vesentlig poeng med den nye lovbestemmelsen er også å kunne gripe inn før fremmedkrigerne reiser. Det blir også forbud å rekruttere personer til dette.