Riksadvokaten kaller trygdeskandalen kollektiv sløvhet

Påtalemyndigheten har måtte tåle sterk kritikk i kjølvannet av trygdeskandalen. Riksadvokaten innrømmer at påtalemyndigheten har vært for slappe i sin håndtering.

Riksadvokat Jørn Maurud

SVEKKET: – Jeg tror mye vil avhenge av hvordan vi nå tar fatt på det, men at renomméet er svekket som følge av dette, tror jeg nesten vi må regne med, sier

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

– I de sakene som har kommet fra kontrollorganene så har vi antageligvis vært for slappe på det området, og det er noe vi må ta betydelig læring av, sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud til NRK.

Maurud ble utnevnt som ny riksadvokat i midten av oktober. Kort tid senere sprakk nyheten om at minst 80 personer kan være uskyldig dømt for trygdebedragerier og at over 2000 Nav-saker kan være feilbehandlet som følge av feiltolkninger av regelverket.

Riksadvokaten sier at skandalen kan beskrives som kollektiv sløvhet. Han tror at rettsstatens renomme kan ha blitt skadet som følge av skandalen.

– Jeg tror mye vil avhenge av hvordan vi nå tar fatt på det, men at renomméet er svekket som følge av dette, tror jeg nesten vi må regne med, sier han til NRK.

Riksadvokaten sier at påtalemyndigheten erkjenner skyld i sitt bidrag til trygdeskandalen, men han kritiserer også Stortinget og regjeringen for å ikke tydelig tilpasse norsk trygdelov til EUs trygderegelverk.

– Det burde i hvert fall vært mulig å, ut ifra norsk lovverk, finne en henvisning til EØS-retten på de områdene hvor det kan volde tvil, sier Maurud.

– Hvem har ansvaret?

– Det er jo Stortinget som gir lovene, og noe av dette har regjeringen gitt i form av forskrifter. Så det er jo de lovgivende myndigheter som må se på lovgivningsteknikken sin når det gjelder EØS-forordningen og reglene der, sier riksadvokaten.

NRK forklarer

Kva er trygdeskandalen?

for svar

Ei rekke nordmenn er straffa fordi dei fekk støtte frå Nav medan dei var i utlandet.

Minst 80 kan vere feildømte i retten. Rundt 4100 saker er feilbehandla. Dette er trygdeskandalen. 

Kven er ramma?

Dei som har fått sjukepengar, arbeidsavklaringspengar eller pleiepengar - og som reiste til andre europeiske land.

Kva er feilen?

Nav stilte krav om at dei som fekk slik støtte måtte opphalde seg på norsk jord. Men EØS-avtalen slår fast at alle kan bevege seg fritt.

Kven har gjort feil?

Mange. Nav, regjeringa, domstolane, Stortinget, politi og påtalemakt har alle hatt feil forståing av reglane. 

Kor lenge har det pågått?

Reglane har vore tolka feil sidan det kom eit nytt EU-regelverk i 2012. Kanskje var det gjort feil også før det.

Kva skjer no?

Alle sakene blir gjennomgått. Dei som er ramma ventar på å få pengane tilbake. Eit granskingsutval har undersøkt korleis det kunne skje.

SISTE NYTT

Siste meldinger