NRK Meny
Normal

Opptak fra norgeshistoriens største rettssak kan gå tapt

Riksarkivet kan bli nektet å bevare opptak fra straffesaken mot Anders Behring Breivik for ettertida.

journalister fengslingsmøte

Det er enorm interesse for rettssaken mot den terrortiltalte. Det er likevel ikke sikkert at opptaket av hovedforhandlingen blir bevart i Riksarkivet når rettssaken er over.

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Oslo tingrett ga i mars Domstoladministrasjonen tillatelse til at lyd- og bildeopptak fra straffesaken mot den terrortiltalte skal tas vare på og lagres i Riksarkivet med en klausul på 25 år.

Nå har imidlertid lagmansretten opphevet Oslo tingretts dom etter at to personer som skal vitne i saken har anket avgjørelsen.

De to, som er tidligere venner av den terrortiltalte, har begrunnet sin anke med at de er bekymret for hvordan deres vitneutsagn kan bli brukt i framtida.

Overføres til 17 tingretter i landet

Opptakene skulle gjøres i forbindelse med at NRK skal overføre 22. juli-rettssaken til 17 tingretter i landet, slik at etterlatte og fornærmede har mulighet til å følge hovedforhandlingen mot Anders Behring Breivik.

De to som klaget skriver i sin anke at:

«Det vil oppleves som svært krenkende å bli filmet under vitnemål i en så alvorlig sak, som har vært en stor belastning» og at dette er «en krenkelse av deres personvern og deres rett til privatliv og famileliv.»

De ønsket i utgangspunktet verken at deres vitneprov skulle filmes eller lagres som historisk dokumentasjon, men fikk kun medhold i lagmannsretten til det siste.

– Svært beklagelig

riksarkivet, hilsner etter terroren

IKKE HIT: Riksarkivet har tatt vare på mye dokumentasjon fra 22. juli. Her ligger hilsner som fulgte i dagene etter terrorangrepene. Men dokumentasjon fra selve straffesaken mot gjerningsmannen ønsker ikke lagmansretten at skal lagres.

Foto: Inger-Marit Knap Sæby

Vanligvis er det ikke tillatt å filme og gjøre lydopptak under en rettsforhandling. Alt som sies blir heller ikke registrert for ettertida annet enn det dommerne selv velger å ta med i domsslutningen.

Erling Moe, informasjonsansvarlig i Domstoladministrasjonen, sier at det i denne saken er viktig at samfunnet sikrer seg de historiske opptakene for ettertida.

– Saken har berørt hele landet så sterkt, og vi har behov til å vite nøyaktig hva som foregikk. For ettertiden vil det være svært beklagelig dersom vi ikke har en fullstendig dokumentasjon på alt det som skjedde og ble sagt under rettssaken. Det er viktig dersom saken skal sees på på nytt, skal forskes på eller liknende, sier Moe til NRK.

Han sier domstoladministrasjonen nå har to muligheter. De kan enten anke saken til Høyesterett, men dette vil ta for lang tid, og tiden er knapp, siden rettssaken starter 16. april.

Alternativet er å be Oslo tingrett om å se på søknanden på nytt, da med ekstra informasjon fra domstoladministrasjonen.

Viser til Quisling-saken

Erling Moe

For ettertiden vil det være svært beklagelig dersom vi ikke har en fullstendig dokumentasjon på alt det som skjedde og ble sagt under rettssaken, sier Erling Moe ved Domstoladministasjonen.

Foto: NRK

Moe sier at avgjørelsen bør gjøres om fra et nasjonalt perspektiv:

– I Norges største rettssak er ikke hensynet til privatlivets fred et argument som skal veie tyngst. Opptaket av rettssaken må bevares for ettertida, sier Moe og viser til dokumentasjon av Quisling-rettssaken.

Han sier Domstoladministrasjonen mener Oslo tingrett i første omgang ikke har belyst denne saken godt nok, og at det var årsaken til at Borgarting i neste instans opphevet deres kjennelse.

Etter det NRK kjenner til ønsker lagmannsretten at Oslo tingrett må vurdere hva slags muligheter pressen kan ha for innsyn i materialet, og hvordan det vil påvirke personvernet til dem som skal vitne i saken før domstolen eventuelt kan vurdere søknaden på nytt.

– Vi vil derfor be dem om å se på saken på nytt med informasjon om at Riksarkviet skal ha en klausul på 60 år, og ikke 25 år, som det står i kjennelsen, forklarer Moe.

Ifølge Øyvind Ødegaard, avdelingsdirektør ved Riksarkivet, vil alt materiale som har personsensitivt innhold uansett klausuleres i 60 år, og at bare partene og evtentuelt forskere vil kunne ha innsyn i slikt materiale.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger