Hopp til innhold

Frykter flere inkassokrav etter rentehopp

Inkassoselskapene frykter flere inkassokrav etter rentehevingen. Aleneforeldreforeningen får mange telefoner fra foreldre som ikke vet hva de skal gjøre framover. – Det er folk som er bånn fortvila.

Illustrasjonsbilder fra barnehagemiljø

Aleneforeldreforeningen frykter at flere vil få problemer med å betale barnehageregningen med økt rente.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Nivået er tilbake der det var før pandemien, og vi forventer en økning framover, sier Stian Arnesen i inkassoselskapet Intrum til NRK.

Pandemien førte til en nedgang i norsk inkassogjeld. Det ble mindre å bruke penger på, og mindre å forbruke.

Nå er Intrum, som er blant Norges største pengeinnkrevere, et av flere selskaper som merker en økning.

Arnesen peker på de høye strømprisene, dieselprisene og matvareprisene som faktorer som bidrar til økningen. Og nå også renteøkningen.

Les også: Nå blir drømmehuset dyrere: – Glad vi ikke tok helt av

Mia Benedicte Lund i sitt nye hus.
Mia Benedicte Lund i sitt nye hus.

Torsdag ble nemlig renta satt opp til 1,25 prosent – en oppgang på 0,5 prosentpoeng. Samtidig varslet Norges Bank at renta skal videre opp til 1,5 prosent i august, og være på 3 prosent til våren.

Endringer i styringsrenta trer i kraft første virkedag etter beslutninga er tatt.

– Økte renter er nok en faktor som vil påvirke folks privatøkonomi og gjøre den vanskeligere. Den kommer sammen med inflasjon og økte priser, sier Arnesen.

Gårsdagens varslede renteoppgang betyr at bankene setter opp renta på lånet ditt. Med en renteøkning på 0,5 prosentpoeng, må du betale rundt 5000 mer hvert år, per million du har i lån.

Et lån på 3 millioner kroner, vil da for eksempel koste deg 15.000 kroner mer hvert år.

Bekymret for lavinntektsfamilier

Det er spesielt personer og familier med lav inntekt og/eller høy gjeldsgrad som Arnesen i Intrum er bekymret for.

– Det store flertallet av nordmenn er godt rusta i møte med høye renter og priser, men det vil bli større strekk i laget, sier han.

Også hos Aleneforelderforeningen er bekymringen for rentehevingen stor. Leder Cathrine Austrheim sier foreningen har fått flere henvendelser i dag.

Cathrine Austrheim, leder i Aleneforeldreforeningen

Leder i Aleneforeldreforeningen, Cathrine Austrheim, sier mange av deres medlemmer er både fortvilet og bekymra

Foto: Privat

– Det er folk som er bånn fortvila. De lurer på hva som skal til for å få endene til å møtes. De er i utgangspunktet ressurssterke. Om de ikke er det økonomisk så er de det på andre måter. Nå ser de at en 100 prosent stilling ikke monner til å dekke utgiftene når de er alene med 2–3 barn, sier leder i foreningen, Cathrine Austrheim til NRK.

Austrheim sier folk som tidligere har klart å betale regningene i tide, i den senere tiden har slitt med å få endene til å møtes.

– Føler seg ikke lenger ressurssterke

Flere av dem eier bolig, forteller hun:

– I utgangspunktet ser de på seg selv som ressurssterke personer. Det er de vi nå får henvendelser fra, for de føler seg ikke lenger ressurssterke.

Otto Havneraas i inkassoselskapet Collectia Group sier selskapet merker at inkassokravene er på samme nivå som før pandemien.

Les også: Økonomer skeptiske til renteoppgang: – Dette er ikke noen jappetid

Makroøkonom Jan Ludvig Andreassen
Makroøkonom Jan Ludvig Andreassen

– Vi tror renteøkningen kan påvirke mengden framover. Jeg tror renten skal øke ganske mye for at boliglånet skal bli misligholdt, kanskje også strømregningene. Men det er andre typer fordringer som kanskje må lide som følge av økte boliglånskostnader, sier Havneraas til NRK.

Han understreker at det er vanskelig å spå hvor mange inkassokrav som vil sendes til norske husstander når renteøkningen trer i kraft.

Samtidig påpeker han at det er flere faktorer som påvirker en økt mengde inkassokrav.

– Det er generelt egentlig prisveksten, strømprisene, drivstoffpriser, en del behov som alle har. Alle har behov for drivstoff, strøm, det merker nok de fleste.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ