NRK Meny
Normal

Rekordmange unge går på lykkepiller

Aldri før har så mange unge i Norge brukt piller mot depresjon, og økningen er størst hos jentene, viser ferske tall. Nina Emilie Ørbech (24) var én av dem.

I dag tar nærmere 6.000 ungdommer piller for å komme seg gjennom hverdagen – mot 4.500 i 2010. Pillebruk blant ungdom bare øker og øker, viser ferske tall fra reseptregisteret.

BLE MER DEPRIMERT: Nina Emilie Ørbech på 24 år forteller at hun tok antidepressiva i tre år, men opplevde at lykkepillen ikke fungerte. Hun forteller at hun ble enda mer deprimert.

Artikkelen er flere år gammel.

I dag tar nærmere 6.000 ungdommer piller for å komme seg gjennom hverdagen – mot 4.500 i 2010.

Pillebruk blant ungdom bare øker og øker, viser ferske tall fra reseptregisteret.

Nina Emilie Ørbech

RIKTIG BEHANDLING: For Ørbech har det vært viktig å bruke tid på å finne ut hva slags behandling som var best på for henne uten antidepressiva. Hun mener det er viktig å bearbeide det som er vondt.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Nina Emilie Ørbech var én av dem. Hun brukte antidepressiva i tre år, men opplevde at lykkepillen ikke fungerte.

Da hun var 18 år ble hun innlagt på psykiatrisk sykehus.

– Jeg har en bipolar lidelse og jeg ble veldig deprimert. Men en av de første tingene de gjorde, var å sette meg på antidepressiva. Det gjorde meg bare enda mer deprimert, sier Ørbech.

Flest jenter

Økningen er størst blant jentene i alderen 15–19. Her har bruken av piller mot depresjon økt med nærmere 34 prosent fra 2010–2013.

Mens gutter i langt mindre grad øker bruken antidepressiva.

Piller

REKORDHØY PILLEBRUK: Pillebruk blant ungdom øker og øker, viser ferske tall fra reseptregisteret.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Årsaken til pillebruken er sammensatt, sier overlege ved Oslo universitetssykehus Mette Hvalstad.

– Blant annet er det er mye vanligere for unge jenter å søke hjelp enn det er for gutter. En annen årsak er at dette også handler om press fra samfunnet om å lykkes, sier Hvalstad.

– Antidepressiva er ikke den eneste løsningen

Overlegen mener det er viktig å lære ungdom at man ikke skal benytte piller når man ikke har et problem.

Mette Hvalstad

FUNGERER IKKE ALENE: Overlege ved Oslo universitetssykehus Mette Hvalstad forteller at antidepressiva fungerer sjelden alene, og kun sammen med en behandling i tillegg.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Hun presiserer at antidepressiva fungerer best når man får en behandling i tillegg.

– Antidepressiva er selvfølgelig viktig for noen, men medisiner er aldri alene. De fungerer best sammen med en annen type behandling som for eksempel psykoterapi, sier Hvalstad.

For Nina Emilie har det vært viktig å bruke tid på å finne ut hva slags behandling som var best for henne uten antidepressiva.

– Jeg mener man ikke bare kan medisinere bort vonde følelser. I stedet må man gå tilbake til fortiden og bearbeide dem og jobbe med dem for å bli kvitt dem, sier Ørbech.

Advarte for 11 år siden

I 2003 advarte Legemiddelverket og Europeiske legemiddelmyndigheter mot bruk av antidepressiva hos barn og unge.

Advarslene den gang resulterte i en reduksjon på 17 prosent fra 2004–2005. Deretter har andelen brukere i aldersgruppen 15–19 år vært stabil inntil 2010.

Kristine Amlund Hagen

IKKE NOK: Kristine Amlund Hagen, forskningssjef ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, mener de ikke har nok kunnskap om medisinpraksisen som brukes i dag.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Folkehelseinstituttet forsker på pillebruken, men vil foreløpig ikke advare barn og unge mot pillene.

Men de etterlyser mer informasjon om hva slags behandling barn og unge faktisk blir tilbudt.

– Vi har ikke nok kunnskap om den kliniske praksisen som brukes i dag. Den kan være veldig god, og vi har eksempler hvor den er mindre god, sier Kristine Amlund Hagen, forskningssjef ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse.

– Et folkehelseproblem

Fungerende helsedirektør Cecilie Daae er uroet over utviklingen, og sier de vet for lite om utskrivningspraksisen hos legene.

– Medisiner er viktig og bra når det er riktig, men det er et klart at dette er et folkehelseproblem som må adresseres. Dette bekymrer oss, sier Daae.

En naturlig forklaring til at økningen er størst blant jenter, er at de lettere får depresjon og angst i alderen 15–19 år enn det guttene gjør, ifølge Helsedirektoratet.

– Sånt sett kan det jo være positivt at de får god hjelp når de trenger det. Samtidig så vet vi at medikamenter må vi følges med et årvåkent blikk, sier Daae som deler overlege Hvalstads syn om at tabletter alene ikke er bra.

Helsetilsynet og Helsedirektoratet jobber nå med å lage en veileder for utskrivningspraksis av tabletter til barn og unge med psykiske lidelser.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger