Politidistriktene og særorganene mottok 732 klager fra publikum i 2014, en nedgang på tolv prosent fra året før.
381 av klagene gjaldt politiets adferd. Det er det høyeste antallet siden innføringen av klageordningen i 2006, og andelen har økt fra 42 til 52 prosent.
Adferd og saksbehandling/service står til sammen for 86 prosent av klagene.
Ifølge avdelingsdirektør Espen Frøyland i Politidirektoratets analyseseksjon har antall klager på treg saksbehandling og service gått ned.
– Økningen de seneste årene kan derfor i stor grad tilskrives klager på politiets adferd. Vi må regne med at det foreligger mørketall, at det finnes personer som er misfornøyd, men som ikke klager, sier han.
Frøyland mener antallet ikke er spesielt høyt sett i sammenheng med antall oppdrag og kontakt med publikum.
– Det er viktig for oss å få vite om feilene vi gjør slik at vi kan ta lærdom og bli enda bedre i møte med publikum. Vi oppfordrer derfor alle som har hatt et uheldig møte med politiet til å klage, sier han.
– Krangler på byen
Politidirektoratet skriver i årsrapporten at økningen blant annet kan skyldes lavere toleranse og respekt for politiet, samt stadig flere opphetede diskusjoner på byen i helgene.
– I utgangspunktet er det bra at folk klager. Det gir politiet en mulighet til å gjøre en bedre jobb, sier forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets fellesforbund.
Forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets fellesforbund.
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRKBolstad sier han ikke har sett tegn til at politiet opptrer mindre profesjonelt enn før.
– All økning som går på adferd er negativt, men jeg tror ikke det ligger noen spesifikke negative momenter til grunn. Folk klager rett og slett mer, men vi har selvfølgelig en ambisjon om å forbedre oss hele tiden, sier Bolstad.
Det kom klart flest klager i politidistriktene med større byer. Oslo står for 14 prosent, Sør-Trøndelag seks prosent og Hordaland fem prosent.
I Oslo har det kommet klager på alt fra avbrutte hjemmefester til manglende respons.
Tar selvkritikk
53 prosent av alle klagene havnet i kategorien «Ikke grunnlag for kritikk». Politiet selv mener det er grunnlag for kritikk i 12 prosent av klagene, mens 20 prosent vurderes som «uheldig».
Der klagene gjelder adferd, frikjenner politiet seg selv i 60 prosent av tilfellene, mens hver tiende episode regnes som kritikkverdig.
Alle klager som faller under «grunnlag for kritikk» skal sendes til Politidirektoratet.
Politidirektoratet har varslet en ny evaluering i løpet av året, der de skal gå dypere inn i klagene og analysere årsakene.
– Flere av klagesakene har foranlediget en gjennomgang av rutiner og innskjerping av regelverk og instrukser. Vi må bli flinkere til å spre læring fra klagesaker til hele etaten, sier Frøyland.
Årsrapporten gjelder kun klager fra publikum. Anmeldelser av straffbare forhold etterforskes av Spesialenheten for politisaker.
