Rekordmange har fått kjæledyr i koronatiden: – Reduserer risiko for depressive symptomer

– Sammenlignet med samme periode i fjor, ser vi en vekst på antall ID-merkede katter på opp mot ni prosent, og hunder opp mot seks prosent, forteller daglig leder i DyreID, Gudbrand Vatn til NRK.

DyreID er et selskap som identitetsmerker kjæledyr i Norge. De har merket 95 prosent av alle landets valper, og 70 prosent av alle katter som har blitt født.

De fleste velger å merke dyrene sine, og derfor har selskapet en god oversikt over vekst i antall nye kjæledyr.

Vatn forteller at de ikke har sett en lignende økning siden finanskrisen i 2008.

– Under finanskrisen ble folk utrygge på fremtiden. Og det ser ut til at det er en sammenheng mellom den daværende krisen og det man ser i dag, forteller Vatn.

I løpet av mars og april i år ble 5265 katter merket, som er en økning på 8,51 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Samtidig ble det merket 6895 hunder i samme tidsrom. Det er en økning på 5,32 prosent.

– Stort sett alle nordmenn ID-merker dyrene sine, og det gjør de når de får dem. Derfor kan vi konkludere med at det har vært rekordmange som har fått kjæledyr nå i koronatiden, sier Vatn.

– Det går i valp hele tiden

Anne Cecilie Lund-Andersen, og familien har stort sett vært hjemme siden koronautbruddet.

Derfor benyttet mor, far og datter anledningen til å skaffe seg et nytt tilskudd til familien. Det er valpen Dash, som NRK møter når den løper rundt på Ekebergsletta i Oslo.

Det er en jämthund som familien planlegger å ha med seg på jakt når den blir større.

– Vi har drømt om å få oss jakthund, men med en hektisk hverdag har vi ikke hatt tid til å følge opp en valp. Men nå som vi sitter på hjemmekontor, er det mye lettere å følge opp på en god måte, sier Lund-Andersen til NRK.

Tidligere har NRK skrevet om en økning i valpeforespørsler hos hundeoppdrettere. Da fryktet Foreningen for omplassering av dyr at «useriøse» kjøpere vil ende opp med valper – for så å kvitte seg med dem.

Lund-Andersen understreker at familien hadde drømt om å få hund i lengre tid, og at de tok beslutningen raskt om å skaffe seg en da samfunnet stengte ned.

Hun forteller at de var forberedt på hva som ventet familien da hunden kom på plass.

– Forhåpentligvis er det ansvarlige dyreeiere som har fått en luke i en ellers hektisk hverdag, og tenker at dette er en god anledning til å få seg firebeint venn.

Den som kanskje er mest lykkelig over kjøpet akkurat nå, er datteren på seks år, som har hatt en venn mens skolen har vært stengt.

– Vi er jo aktive døgnet rundt nå. Det går i valp hele tiden. Datteren vår syns det er helt topp. Når man ikke kan kose på besteforeldre og venner, så kan hun i hvert fall kose med valpen, sier Lund-Andersen.

Helsefremmende gevinst

Tove Gundersen er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Hun er ikke overrasket over at flere velger å skaffe seg kjæledyr i krisetider.

– Jeg tror helt klart at det er en sammenheng. I kriseperioder blir vi ofte isolert, er mye alene og kjenner på kontaktsavn. Da tror jeg folk gjør grep og aktivt oppsøker noe som de har erfart før, eller har hørt om og ønsker å erfare, sier Gundersen og legger til:

– Det kan være mange ulike grunner til en økning, men uansett grunn, så er den positiv. For den bidrar til det samspillet mellom dyr og mennesker som er utrolig bra både psykisk, sosialt og fysisk.

Ifølge Gundersen kan det å skaffe seg kjæledyr når en har problemer og sliter, gi en klar forebyggende og dempende effekt.

– Det motvirker ensomhetsfølelse, uro og bidrar til viktige rutiner som er helsefremmende. Det skaper en beroligende effekt. Det gir oss noen som vi kan bety noe for, og ta med på tur. Fysisk aktivitet er så viktig for den psykiske helsen. Det reduserer risikoen for å utvikle depressive symptomer, forteller Gundersen.