Regjeringens strømstøttepakke til tross. Nye strømprisrekorder gjør at vinteren ser ut til å bli svært dyr. Særlig hvis man sammenligner med tidligere års strømregninger.
NRK har sett på de fem siste vintrene. Snittet for desember, januar, februar og mars er ca. 35 øre per kilowatt time i Sør-Norge.
Det er bare en femtedel av prisen i samme landsdel til nå i desember. Prisen har i snitt vært på 1 kroner og 81 øre på strømbørsen Nord Pool (til 27. desember). Det er også denne prisen som er grunnlaget for regjeringens strømstøtte.
Nær fire-gangeren tross strømstøtte
Selv om Staten tar drøyt halvparten regningen over 70 øre, koster strømmen fortsatt 1 krone og 50 øre per kWh inkludert moms.
Det er også over tre ganger «normalstrømprisen» de siste fem årene når momsen legges på denne.
Kuttet i elavgiften i januar, februar og mars vil pynte regningen med 10 øre til per kWh. Totalregningen vil likevel bli ganske høy for mange.
13.000 ekstra
Eksempelhuset NVE har brukt for å vise effekten av regjeringens strømstøtte bruker 27.000 kWh i året og har forbruk i desember på 3280 kWh. Et slikt «normalhus» vil pådra seg en samlet strømregning for de fire vintermånedene som er nær 13.000 kroner mer enn snittet av de foregående fem vintrene, hvis desemberprisene fortsetter.
En norsk gjennomsnittshusstand bruker mindre strøm siden mange små leiligheter inngår i snittet, knapt 16.000 kWh i året. De vil kunne få en ekstraregning på rundt 7500 kroner.
Tilsvarende blir de samlede innbetalingene fra husholdningene til i hovedsak offentlig eide kraftselskaper rekordhøy.
– Det er opp til kommunene eller fylkeskommunene hvordan de vil disponere inntektene de får fra kraftselskapene de eier, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Gjennom Statkraft, som produserer nær en tredel av all fornybar kraft i Norge, får Staten for øvrig inn en god slump penger selv også.
LO bekymret
LO og sjeføkonom Roger Bjørnstad ber regjeringen vurdere å ta enda mer av strømregningen hvis de høye prisene fortsetter.
Foto: Johan B. Sættem /NRK– Det er et voldsomt trøkk fra våre medlemmer. De mener det er urettferdig, og de reagerer på at Stat og kommuner tjener så mye, sier Roger Bjørnstad.
– Vi koblet oss på det europeiske strømmarkedet fordi Norge skulle tjene på det. Derfor oppleves det rettferdig at husholdningene blir kompensert, fortsetter LOs sjeføkonom.
Han mener modellen regjeringen allerede har laget er et godt utgangspunkt. Der tar Staten 55 prosent av regningen som overstiger 70 øre per kWh.
– Det er flere knapper å trykke på i den modellen, sier Bjørnstad.
– Bør de knappene trykkes på?
– Det er noe vi må holde åpent avhengig av hva spotprisene blir utover. Selv om Staten tar en andel, så er fortsatt regningen høy i kroner og øre, sier han.
Vil følge situasjonen tett
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen lover hurtigarbeidende strømkommisjon.
Foto: William Jobling / NRK– Vi vil følge situasjonen tett gjennom hele vinteren for å se om det vil være behov for å gjøre endringer i de midlertidige støtteordningene, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen til NRK.
Hun peker også på regjeringens i tillegg støtter de som sliter aller mest gjennom økt bostøtte, redusert elavgift (tatt med i vår beregning), støtte til studenter og enøktilskudd. Mjøs Persen ber folk belage seg på at regningene vil svi litt denne vinteren.
– Det er høyst sannsynlig at prisene vil holde seg på et høyt nivå gjennom denne vinteren, sier hun.
Lønnskrav
Økte strømpriser gjør at store arbeidstakergrupper må få et tydelig lønnstillegg for å øke kjøpekraften, eller til og med for å ikke miste kjøpekraft hvis strømregningen kommer på toppen av at andre ting også blir dyrere.
– Vi skriver nå på inntektspolitisk uttalelse som LOs representantskap skal behandle og som vil bli lagt til grunn for vårens lønnskrav, sier Bjørnstad.
Strømprisene vil inngå i denne sammen med flere andre forhold. Samtidig vil kravet kunne dempes av at bedrifter som konkurrer med utlandet ikke skal få for høye lønnsutgifter.
– Strømmen er en betydelig regning for folk. Og noe som griper inn i lommeboka sammen med renteøkninger. Mange har spart i koronatiden, men mange har også anstrengt økonomi, sier Bjørnstad.
Energikommisjon i januar
Regjeringen har sagt at en energikommisjon skal finne ut hvordan Norge skal få nok og rimelig nok strøm til norske husholdninger og bedrifter på lang sikt.
– På nyåret vil regjeringen sette ned en energikommisjon som skal ha i oppgave å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, sier Marte Mjøs Persen.
Målet er at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. Det har Norge i dag, men overskuddet er ventet å krympe kraftig de neste årene i takt med økt elektrifisering og utbygging av ny industri. Og det finnes heller ingen rask løsning for å produsere mer.
Les også: Så mye strøm pumper Norge ut av landet
– På kort og mellomlang sikt klarer vi ikke bygge ut mye ny kraft, sier olje- og energiministeren.
Tiltakene neste vinter vil derfor også kunne være rettet mot å skjerme forbrukere hvis strømprisen er høy. Årets tiltak er bare ment for denne vinteren.
– Regjeringens utgangspunkt er at både befolkningen og industrien skal ha tilgang til ren og rimelig kraft også i fremtiden, og da er det naturlig å se på ulike deler av systemet i dag, sier Mjøs Persen.
5 strømregioner
Norge er delt opp i fem strømregioner. Begrensninger i overføringskapasiteten fra nord til sør gjør at folk som bor i de to nordligste regionene, Midt og Nord har opplevd langt lavere priser enn i de som bor i de tre sørlige regionene, Vest, Sør og Øst. De tre sørlige regionene omtales i denne saken som Sør-Norge.
