Regjeringskvartalet: Vaktleder får 1 million kroner – slipper å jobbe

Departementet visste ikke om sluttavtale – krever redegjørelse.

Høyblokka, regjeringskvartalet.

Høyblokka og regjeringskvartalet blir bevoktet av sikkerhetsvakter under ledelse av en vaktleder. Nå har en av vaktlederne fått 1 million for å slutte.

Foto: Morten Solem / NRK

NRK kan i dag avdekke at sikkerhetsdirektøren i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) har inngått en sluttavtale med en vaktleder verdt over 1 million kroner.

NRK kan også avdekke at avtalen ble inngått uten tillatelse fra Kommunaldepartementet, slik reglene krever.

DSS er en statlig virksomhet underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Sikkerhetsvaktene som jobber her har ansvaret for vakthold og sikringstjenester ved departementene, i regjeringskvartalet og Høyesterett.

Sikkerhetsdirektør Are Langaard Jensen vil ikke svare på hvorfor han besluttet å bruke 1 million offentlige kroner på sluttavtalen, uten tillatelse fra Kommunaldepartementet.

Are Langaard Jensen, direktør for Sikkerhetstjenesteavdelingen (SAV), Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

Sikkerhetsdirektør Are Langaard Jensen innhentet ikke tillatelse fra departementet før han inngikk 1 millionavtale med en vaktleder.

Foto: Tine Poppe / Tine Poppe

NRK er kjent med at vaktlederen som fikk sluttavtalen har vært involvert i konflikter med andre vaktledere.

For noen år siden fikk en han skriftlig advarsel for seksuell trakassering av en kvinnelig kollega.

Da han i fjor høst ba om å få slutte, fikk han med seg denne gullkantede sluttavtalen:

Sluttavtale DSS
Sluttavtale mellom DSS og en vaktleder.

Uro og konflikter

Avtalen, fra høsten 2020, gir vaktlederen rett på full lønn i halvannet år. Det tilsvarer over 1 million kroner totalt.

Pengene skal utbetales selv om vedkommende får ny jobb.

Sluttavtalen kommer på toppen av uro og konflikter i DSS, omtalt i flere NRK-artikler:

NRK har spurt DSS-ledelsen om den langvarige konflikten mellom vaktledere kan ha gått ut over sikkerheten i regjeringskvartalet.

– Vår vurdering er at ansatte i de ulike vaktlagene har vist god evne til å skille mellom tjenesteutførelse på den ene siden og uroen som følger av negative oppfatninger om arbeidsmiljø på den andre siden. Vi vurderer derfor at denne situasjonen ikke går utover sikkerheten i regjeringskvartalet, skriver assisterende direktør for kommunikasjon og HR, Beate Erikstad, i en e-post til NRK.

Seksuell trakassering

Den mannlige vaktlederen som fikk million-avtalen sluttet i DSS i fjor høst. Han bekrefter overfor NRK at han tidligere har fått en skriftlig advarsel for seksuell trakassering mot en kvinnelig kollega.

– Jeg har aldri gått med på at jeg har seksuelt trakassert vedkommende, sier han.

Men han bekrefter at bakgrunnen for sluttavtalen er konfliktene han har stått i på jobben.

– Jeg har fått sluttavtalen etter eget ønske, sier han.

NRK har også vært i kontakt med den aktuelle kvinnen som skal ha blitt utsatt for vaktlederens atferd.

– Jeg registrerer at DSS belønner en leder som har utvist kritikkverdige handlinger og atferd. Vi rydder nå opp i dette sammen med KMD, og det ser jeg frem til, sier kvinnen til NRK.

Hun legger til:

– Jeg har varslet for at andre kvinner skal tørre å gjøre det samme.

Departementet visste ingenting

DSS opplyser til NRK at sluttavtalen er inngått med hjemmel i Statens personalhåndbok punkt 2.17.

Ifølge personalhåndboka skal denne bestemmelsen kun brukes i helt spesielle tilfeller.

Det er bare Kommunaldepartementet som har rett til å inngå slike avtaler.

Da NRK spurte departementet om millionavtalen, hadde de ikke hørt om den. DSS hadde handlet på egen hånd.

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke vært kjent med den angjeldende sluttavtalen, skriver departementsråd Eivind Dale til NRK.

Nå krever Kommunaldepartementet en redegjørelse om saken fra DSS.

Departementet beordrer også DSS til å gi en full oversikt over alle andre sluttavtaler som eventuelt er inngått med ansatte de siste fem årene.

Kan få konsekvenser

– Denne avtalen ser ut til å være et brudd på bestemmelsen i Statens personalhåndbok, sier jussprofessor Christoffer C. Eriksen ved Universitetet i Oslo.

NRK har bedt ham om å vurdere sluttavtalen.

– Med mindre sikkerhetsdirektøren har fått fullmakt fra departementet, så er det et brudd på denne bestemmelsen, at ordningen om fratredelse er inngått uten at departementet har vært involvert.

Christoffer Conrad Eriksen

Jussprofessor Christoffer C. Eriksen ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo.

Foto: Terje Heiestad

Stiller dette seg annerledes hvis direktøren har fått godkjenning fra overordnede i DSS?

– Nei, personalhåndboken er tydelig på at det er departementet som skal treffe avgjørelse om staten kan akseptere en minnelig ordning om fratredelse fra et arbeidsforhold.

– Hva kan konsekvensene av regelbruddet bli?

– Det vil avhenge av sakens omstendigheter. På generelt grunnlag kan det å bruke statens midler i strid med fastsatte bestemmelser medføre alt fra arbeidsrettslige konsekvenser til straffereaksjoner for den eller de ansatte som er ansvarlig for bruddet.

Sikkerhetsdirektør Are Langaard Jensen har ikke svart på spørsmål fra NRK om hvordan han stiller seg til kritikken fra professor Eriksen.

Dette er noen av de andre spørsmålene sikkerhetsdirektøren har fått av NRK, som han ikke har svart på:

  • Hvorfor har du på DSS sine vegne inngått en sluttavtale som bare departementet har myndighet til å inngå?
  • Informerte du DSS-direktør Erik Hope eller andre i organisasjonen før du inngikk denne sluttavtalen?
  • Har du benyttet offentlige midler på DSS sine vegne uten å ha grunnlag for det?

Direktøren svarer ikke

NRK har bedt om innsyn i alle dokumenter om saken.

DSS har ikke lagt frem dokumenter som viser at sikkerhetsdirektør Langaard Jensen har handlet etter fullmakt.

Det eneste dokumentet DSS så langt har lagt frem, er sluttavtalen som sikkerhetsdirektøren har signert.

NRK har stilt disse spørsmålene til direktør i DSS, Erik Hope:

  • Godkjente du denne sluttavtalen mellom arbeidstakeren og DSS, før den ble inngått?
  • Informerte sikkerhetsdirektør Langaard Jensen deg eller andre om at han ville inngå en slik avtale med vaktlederen?

Heller ikke DSS-direktøren har svart på NRKs spørsmål.

Erik Hope, direktør i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Direktør Erik Hope vil ikke fortelle hva han vet om millionavtalen DSS har inngått med vaktlederen.

Foto: DSS / Tine Poppe

I stedet skriver HR-direktør i DSS, Beate Erikstad, i e-post til NRK:

«DSS kan bekrefte at det er inngått en avtale om frivillig fratreden mot økonomisk kompensasjon med en arbeidstaker for å løse en fastlåst situasjon som har pågått over tid».

«Avtalen ble inngått på initiativ fra den ansatte selv. Utover det ønsker vi ikke å kommentere avtalen nærmere», uttaler Erikstad. Hun skriver også:

«Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har bedt om en redegjørelse fra DSS i denne saken. Det vil derfor ikke være riktig av oss å kommentere saken ytterligere overfor NRK, før vi har svart ut KMD», skriver Erikstad.

NRK har spurt både DSS og Kommunaldepartementet om det finnes regler eller retningslinjer som slår fast at statlige virksomheter er avskåret fra å svare på spørsmål fra pressen i slike situasjoner.

NRK har ikke blitt innvilget innsyn i noen slike regler, og er heller ikke kjent med at dette finnes.

SISTE NYTT

Siste meldinger