Regjeringens eget anslag: «Tidenes sykkelsatsing» gir nesten null økning i sykkelbruk

– Da har dagen kommet, utbrøt en entusiastisk samferdselsminister Knut Arild Hareide da han la frem Nasjonal Transportplan (NTP) med brask og bram fredag.

Så fortsatte han:

– Også er det med stor glede jeg presenterer tidenes sykkelsatsing.

Målet er at andelen som bruker sykkel skal opp fra dagens rundt fem til åtte prosent nasjonalt. I de største byene er målet en økning til 20 prosent.

Prognoser i Hareides egen plan viser imidlertid at det samferdselsministeren kaller «tidenes sykkelsatsing» gir nesten null økning i sykkelbruk de neste 30 årene.

Dette sier prognosene

I planen heter det blant annet:

En annen prognose i samme plan viser at andelen korte reiser, altså alle reiser under 70 kilometer, med sykkel kommer til å gå ned fra åtte til 6 prosent mellom 2018 og 2050.

Én av forklaringene er at såkalte tilbudsforbedringer knyttet til sykkel, er færre enn for bilkjøring. Det kan for eksempel være bedre veier. En annen årsak det pekes på, er en økning i hvor mange som har førerkort i de eldste aldersgruppene, spesielt blant kvinner.

Anslagene er basert på vedtatt politikk og virkemiddelbruk, men tar ikke høyde for tiltak for å tilrettelegge for blant annet syklister.

– For meg virker det ikke som «tidenes sykkelsatsing» kommer til å ha så stor virkning?

– Det er ikke tvil om at det blir en stor jobb å nå den veldig ambisiøse målsettingen vi har på sykkel. Jeg tror at blir det flere sykkelveier, mer tilgjengelig, og opplever barn og unge at de kan sykle uten at de opplever utrygghet med store biler i nærheten, så vil flere velge å sykle, sier Hareide.

– Hvorfor ser prognosene slik ut hvis dette er «tidenes satsing»?

– Det er ikke tvil om at vi har sett en negativ utvikling på sykkel, så det er klart det må kraftige tiltak til for å snu den trenden. Vi har sett en nedgang både blant barn og unge knyttet til sykkel. Det er veldig skuffende naturlig nok, men selv med store satsinger blir det krevende å nå de ambisjonene vi har.

– Ikke bare krevende vel. Deres egne prognoser viser at det vil gi nesten null økning i sykkelbruk?

– Derfor er paradokset at hvis vi ikke hadde hatt denne satsingen, så ville vi sannsynligvis hatt en svært negativ utvikling, sier Hareide før han avslutter:

– Vi har ikke gjort en god nok jobb for å legge til rette for dette. Jeg tror at hvis vi gjør det, vil vi se bedre og mer positive tall. Så vet vi av erfaring i historisk utvikling på sykkel at det er en veldig krevende jobb, men jeg synes det er en jobb vi skal prioritere.

Derfor mener Hareide planen vil virke

Til tross for egne prognoser, velger Hareide å være positiv. Han mener fire forhold taler for at sykkelstrategien skal virke bedre enn prognosene tilsier:

• Byvekstsatsingen er utvidet til 80 milliarder kroner. Det er i disse avtalene de fleste sykkelsatsingene ligger.
• Det etableres en egen tilskuddsordning som blant annet skal kunne brukes til sykkelsatsinger i mindre byer.
• Regjeringen legger frem Barnas transportplan på 500 millioner kroner samtidig med NTP.
• Regjeringen har valgt å prioritere programområdemidler til Statens vegvesen. Her har Vegvesenet mulighet til å prioritere sykkelsatsing.

– Disse fire punktene gjør at alt ligger til rette for tidenes sykkelsatsing gjennom NTP, sier Hareide.

Problemet er at ingen av midlene er øremerket sykkel. I stedet er det bevilget en samlet sum på litt over 16 milliarder kroner til både gang, sykkel og kollektivtiltak i byene med byvekstavtaler.

Det betyr at verken Hareide eller noen andre vet hvor mye av pengene som faktisk kommer til å gå til sykkelsatsinger.

– Jeg skulle gjerne hatt bedre oversikt, sier Hareide.

Han sier han gjerne skulle hatt en oversikt over hvor mye penger som faktisk brukes til sykkeltiltak, og hvor mange kilometer sykkelvei man faktisk får for pengene.