Neste uke reiser regjeringen til klimatoppmøtet COP27 med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen.
I fjor reduserte Norge klimagassutspillene sine med 0,7 prosent fra 2020, som er 4,7 prosent lavere enn i 1990.
– Dagens innmeldte klimamål ligger an til å skape 2,5 grader oppvarming hvis ikke flere land øker sine klimamål og gir mer for å nå dem, sier statsminister Jonas Gahr Støre under regjeringens pressekonferanse før klimatoppmøtet.
– Det er dit vi er på vei og dit kan vi rett og slett ikke ende. Derfor er vi fornøyd med å gjøre mer, sier Støre.
Regjeringen øker derfor Norge sitt klimamål som sier hvor mye Norge skal kutte av sine utslipp.
– Vi melder inn til FN 55 prosent. Dermed er det ikke lenger 50 til 55, men det er 55.
SV: Nå må Støre fortelle hvordan
Lars Haltbrekken (SV) sier at målet gir en motivasjon i de kommende forhandlingene, men at regjeringen må sørge for å føre en politikk som gjør at vi når målene.
Forhandlingene til statsbudsjettet starter førstkommende mandag.
– Da forventer vi at regjeringen legger fram en liste med nye utslippskutt mandag når budsjettforhandlingene starter, sier Haltbrekken til NRK.
– Dessverre har regjeringen lagt fram et forslag til statsbudsjett som verken når de gamle målene eller disse nye. Vi styrer mot økte klimagassutslipp i Norge nå, og trenger både mål og en plan for å nå målet, sier han.
– Det vi trenger nå er konkrete tiltak som kutter utslipp. Det hjelper ikke å sette seg enda høyere mål, når politikken som føres ikke når de målene vi hadde fra før. Så langt har regjeringen levert fint lite i klimapolitikken, sier Høyres klimapolitiske talsperson, Nikolai Astrup.
Lars Haltbrekken, SV.
Foto: Eivind Molde / NRK– Legge om hele økonomien
Norge sto inntil i dag ikke på lista over land som hadde oppdatert sine offisielle utslippsmål det siste året.
Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) sier at et slikt klimamål dreier seg om en strukturell omlegging i hele økonomien som vil kreve en innsats i alle sektorer.
– Kort sagt, vi må gå fra fossil til fornybar i alle sektorer. Vi skal gå fra bruk og kast, til en sirkulær økonomi, og den skal også ta mer vare på naturareal, slik at vi beveger oss mot netto null via 55 prsoent, sier Eide.
Ifølge Parisavtalen skal alle land melde inn nye eller forsterkede utslippsmål hvert femte år. I Glasgow i fjor ble landene derimot invitert til å vurdere målene på nytt.
En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme klimaeffekt.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
Klimagassutslippene ned 0,7 prosent i fjor
Utslipp av klimagasser i Norge gikk i fjor ned 0,7 prosent sammenlignet med året før, viser nye tall fra SSB.
De endelige tallene Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at utslipp av klimagasser i Norge var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fjor.
Det er en nedgang på 0,7 prosent fra 2020, og er 4,7 prosent lavere enn i 1990.
– Det var en svak nedgang i klimagassutslippene i fjor, etter at vi hadde en større reduksjon i 2020 som i stor grad kunne tilskrives pandemien. I 2021 økte utslippene fra både veitrafikk, industri og jordbruk, mens de gikk ned i olje- og gassutvinning, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.
