Hopp til innhold

Regjeringen vil forby at matgigantene blokkerer nye butikker

Regjeringen varsler ryddesjau. Nå vil de smelle til med nye regler for å få slutt på at matkjedene hindrer konkurrenter å åpne nye butikker.

Sørlandssenteret i Kristiansand.

Romslige butikklokaler i folkerike områder er viktig for at dagligvarekjedene skal øke inntjeningen, men nå vil regjeringen bremse kampen om lokalene. Bildet er tatt av Kiwi på Sørlandssenteret.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

– Dagligvaregigantene må bare forberede seg på at det nå kommer til å bli tøffere, sier Jan Christian Vestre (Ap).

Han er næringsminister i Støre-regjeringen, og sier at han ikke er overrasket over hvordan matgigantene har hindret konkurrenter å få tak i lokaler.

I går fortalte NRK hvordan dette har foregått, blant annet ved hjelp av nærmere 400 tinglysninger som sperrer for andres butikker, ifølge Konkurransetilsynet. Slike sperringer heter negative servitutter.

Det er en hindring for konkurransen i Norge, mener regjeringen.

– Vi kommer til å gå etter dem, én etter én. Det første vi gjør nå er å sende på høring et forslag som forbyr slike negative servitutter, varsler han.

Jan Christian Vestre (Ap)

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil endre regelverket og praksisen ved å forby negative servitutter og eksklusive leieavtaler.

Foto: Remi Sagen / NRK

Vestre tror endringene kan gå raskt gjennom, slik at kjedene blir tvunget til å rydde opp.

– Vi kommer til å endre regelverket og praksisen ved å forby negative servitutter og eksklusive leieavtaler som i praksis begrenser konkurransen i dagligvaremarkedet.

Les også: Matgigantene i beinhard kamp om butikklokaler

Coop Mega Fauske
Coop Mega Fauske

Professor: – Mye mer effektivt

Så hvordan vil et slik forbud virke?

Erling Hjelmeng er jusprofessor ved Universitetet i Oslo. Han mener dagens regler kan ramme tilfeller hvor matkjeder prøver å ødelegge for konkurransen ved å blokkere konkurrenter fra bestemte tomter.

Men en ny forskrift vil gjøre jobben med å rydde opp langt enklere for myndighetene.

– Dersom man ser på dette som et generelt problem, så er det mye mer effektivt og lettvint å sette et spesifikt forbud, som nettopp rammer denne typen servitutter, sier Hjelmeng.

Professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo Erling Hjelmeng har tro på et forbud av negative servitutter konkurransepolitisk, men han tror ikke det er tilstrekkelig.

Foto: Hallvard Norum / NRK

Regjeringen vil med regelendringen fjerne det de kaller etableringshindringer. Målet er at en ny aktør skal åpne butikker for å ta opp kampen mot dagens tre store aktører, Rema, Coop og Norgesgruppen. Håpet at matprisene skal gå ned, fordi det blir mer kamp om å vinne kundene.

Men Hjelmeng mener forslaget også skaper en risiko for at maten blir dyrere: Dersom ingen nye dagligvarekjeder kommer inn, kan Rema, Coop og Norgesgruppen lettere åpne enda flere butikker.

Norge har allerede unormalt mange butikker per innbygger, i forhold til andre land.

– Da mener jeg det er et betimelig spørsmål å stille: Er det egentlig det vi trenger, enda flere butikker? spør Hjelmeng.

For flere butikker betyr også flere ansatte, som betyr mer komplisert logistikk, og slik blir det dyrere å få varen ut til forbrukeren, påpeker Hjelmeng.

– Det er det forbrukeren som betaler for, sier Hjelmeng, og oppsummerer:

– Som et virkemiddel for å få inn nye kjeder, så har jeg tro på det konkurransepolitisk, men jeg tror ikke det er tilstrekkelig. Når det gjelder de eksisterende kjedene, så risikerer vi å få mer av det vi allerede har, sier Hjelmeng.

Både Coop, Rema og Norgesgruppen har avvist overfor NRK at de bruker negative servitutter for å begrense konkurransen. De mener konkurransen i bransjen er hard.

Les også: Slik vil opposisjonen få ned matprisene

Varer i butikk
Varer i butikk

Ministeren varsler flere endringer

Likevel har både politikere, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet i årevis vært samstemte: Konkurransen i dagligvaremarkedet er for dårlig.

Tilsynet sa nylig i et internt notat til regjeringen at de så problemer med konkurransen i bransjen, men ikke kunne gripe inn slik reglene er i dag.

Vestre fikk derfor flere råd av Konkurransetilsynet om hvordan det kan bli lettere å gripe inn i dagligvarebransjen.

Tilsynet beskrev også et annet problem: De må vente til skaden og lovbruddet har skjedd, før de kan slå ned på oppførselen, beskrev notatet, som NRK har fått tak i.

Vestre vil gå inn for å endre reglene, slik at tilsynet kan løse konkurranseproblemene allerede før aktørene har gjort noe ulovlig.

Tilsynet vil da få en ny rolle. I tillegg til å kartlegge problemer og slå ned på ulovlig atferd, slik tilsynet gjør i dag, skal de også få lov til å gripe inn i markedet med tiltak som kan gjøre konkurransen sterkere.

– Vi kommer til å gi Konkurransetilsynet større muskler til å enklere gripe inn der de ser det er en uheldig konkurransesituasjon, sier Vestre.

Men regjeringen er fortsatt i tenkeboksen når det gjelder et omstridt forslag om å slå ned på prisforskjeller, som opposisjonen vil ha på høring.

– Jeg er veldig opptatt av at vi må vite det vi gjør, slik at vi ikke risikerer å iverksette tiltak som vil ha motsatt virkning av det vi prøver å få til, sier Vestre.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger