«Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over. Oppsvinget i norsk økonomi er kommet raskere enn ventet, og anslaget for den økonomiske veksten for inneværende år er justert markert opp,» skriver regjeringen i en pressemelding om statsbudsjettet.
Regjeringen vil bruke 2,9 prosent av oljefondet, og holder seg under det nye taket på 3,0 prosent.
Siden prosenten ligger på samme nivå, og oljefondet vokser, er uttaket i milliarder kroner noe større.
– Det er ikke behov for å stimulere norsk økonomi på samme måte. Og fremover så ser vi at vi ikke kan øke pengebruken, kommenterer Steinar Holden, professor ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo.
Godt nytt, mener Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann.
– Dette er noe Arbeiderpartiet og mange økonomer har varslet lenge, nemlig at doblingen i oljepengebruk ikke kan fortsette, sier Trond Giske til NRK.
Han mener pengene som har vært brukt, ikke har bidratt nok til å skape arbeidsplasser.
– Det er viktig at pengene brukes riktig, at det kommet alle nordmenn til gode og at man unngår brutale kutt for de svakeste som vi har sett de siste årene, sier Giske.
Bra vekst i økonomien
«Allerede neste år anslås økonomien å vokse raskere enn sin historiske trend», skriver regjeringen.
Budsjettimpulsen, altså hvor mye regjeringen tråkker på gassen, er på 0,1 prosent. Det betyr at neste års statsbudsjett er noe mindre ekspansivt enn årets budsjett.
Når budsjettimpulsen er nær null så vil det si at regjeringen ikke stimulerer eller strammer inn noe særlig.
Professor Steinar Holden mener budsjettet vil ha minimal betydning for børsen.
– Hvis pengebruken hadde økt kraftig, så ville man tenkt at det ville føre til høyere rente som kunne påvirke kronekursen også videre. Men dette var som forventet, mener Holden.
1) Prosentvis volumendring fra året før.
2) Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Endring fra året før.
3) Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.
Blandede reaksjoner
Venstres Terje Breivik beskriver oljepengebruken som nøktern.
– Det er for tidlig å være kontant, siden jeg ikke har sett hva de bruker pengene til. Men sett fra et finansståsted, virker det fornuftig i og med at økonomien er i oppsving, sier Breivik.
Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener oljepengebruken ligger på et riktig nivå.
– De siste fire årene har oljepengebruken vært rekordhøy. Nå blir det litt mindre vekst, og det er helt nødvendig. Vi kan ikke bruke opp hele sparegrisen, sier Vedum til NRK.
Kari Elisabeth Kaski fra SV mener regjeringen er mer opptatt av å snakke om hvor god jobb de har gjort enn de store utfordringene.
– Vi må kutte utslipp og omstille oss fra oljeavhengigheten. Samtidig øker forskjellene. Jeg er redd vi fortsetter å bruke fremtidige generasjoners penger i stedet for å gjøre en kraftig omfordeling av midler, sier Kaski.
Arbeidsmarkedet i bedring
Fremover ventes høyere vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet.
Arbeidsledighetsraten ventes å være på 4,0, ned fra 4,3 i 2017 og 4,7 i 2016.
Det er første gang at Finansdepartementet allerede klokken 8 publiserer utvalgte nøkkeltall.
Dette er for å gi enkel og samtidig tilgang til makroøkonomiske tall som kan være markedssensitive.
Klokken 10 går finansminister Siv Jensen (Frp) på Stortingets talerstol for å legge frem detaljene i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Da Siv Jensen møtte pressen torsdag morgen, sa hun at regjeringen ville komme med gode nyheter.
Følg «nrknyheter» på Snapchat for å følge Siv Jensen bak kulissene i dag. Leser du dette på mobil, kan du trykke her for å legge oss til.
Må få flertall
Regjeringen er avhengig av støtte fra Venstre og KrF for å få budsjettet gjennom i Stortinget. De fire borgerlige partiene vil starte sine budsjettforhandlinger i begynnelsen av november.
Lekkasjer
Selv om det bare var hovedtallene som ble presentert klokken 08, er det kommet flere lekkasjer om hva budsjettforslaget vil inneholde.
Satsing på Forsvaret, mer penger til yrkesfag og øremerkede midler til undervisning i norsk kultur og norske verdier – dette er noen av budsjettlekkasjene. Les mer om lekkasjene her.
– Avhengig av hva slags familier det er snakk om, er det ikke store radikale endringer i dette budsjettet. Skatteprofilen er moderat, det faktum at man senker selskapsskatten fra 24 til 23 prosent på overskuddet for bedriftene i Norge, smitter over på din og min personskatt også, men det er veldig moderate skatteendringer, sier NRKs politiske kommentator Magnus Takvam.
