Regjeringen vil åpne 36 blokker for oljeleting

– I krevende tider er det viktig å planlegge for framtiden.

Slik begrunner olje- og energiminister Tina Bru (H) regjeringens forslag om å lyse ut 36 oljeblokker. Forslaget ble denne uken sendt på offentlig høring.

Det dreier seg om geologisk godt kjente områder som allerede er definert til oljeleting vest i Norskehavet. Her ventes kun å finne mindre oljebrønner som kan knyttes til allerede planlagt eller eksisterende infrastruktur. Hvert år åpner regjeringen for leting i slike blokker kalt TFO (tildeling i forhåndsdeifnerte områder).

– Jevnlig tilgang på nytt leteareal er avgjørende for å videreutvikle vår største næring og opprettholde oljeaktiviteten, sier oljeministeren i en pressemelding.

Hun sier videre utforsking av disse områdene er etterspurt av oljeselskapene.

Venter enda lavere oljepris

Equinor har sagt de kutter 30 milliarder kroner investeringer, oljeleting og drift.

Mandag var oljeprisen helt nede i 22,58 dollar fatet, det laveste siden 2004. Konsernsjefen i Equinor sier vi må være forberedt på enda lavere priser.

Tilgang på nye leteområder er derfor en prioritet for litt senere, skal vi tro Equinor-sjef Eldar Sætre.

– Vi er helt avhengige av å finne mer olje og gass, og verden kommer til å trenge olje og gass i alle tenkbare scenarioer. Så dette er noe vi må jobbe med framover. Men akkurat nå er nok fokuset på de aktivitetene vi har som pågår, og som er mest nært forestående.

Samtidig bedyrer han at det viktigste for oljenæringen nå er å bidra til å opprettholde aktiviteten.

Han er samstemt med kommunikasjonsdirektør i Norsk olje og gass, Tommy Hansen:

– Dette er jo en industri som er langsiktig. Industrien er opptatt av hva man gjør også etter koronaviruset. Den er godt vant til å tenke i lange horisonter. Så nye blokker for leting ser vi på som viktig.

• Les også: Equinor-sjefen: – Veldig alvorlig situasjon

– Feil medisin

– Regjeringens utlysning av nye oljefelt bidrar bare til å låse oljebransjen fast i et marked som flyter over av olje med en historisk lav pris.

Det sier sjefanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt. Hun mener regjeringen forsøker å bruke kjent medisin på nye problemer som trenger en annen kur, og begrunner det slik:

Hvis oljeprisen blir liggende lavt over en lengre periode så vil det ta tid før selskapene er i posisjon til å øke leteaktiviteten. Om de så kommer dit igjen, vil etterspørselen være i bratt nedgang når oljen fra disse blokkene om en ti års tid endelig er klar for markedet, mener analytikeren.

– Oljenæringen trenger hjelp til omstilling, og til å bli mindre avhengig av prissvingningene. Ikke til å låse dem inn i et marked hvor fremtidsutsiktene preges av stadig større usikkerhet.

Koronaen bør gi grønt skifte

Fra sitt kontor i Paris kom den mektige sjefen i Det internasjonale energibyrået, Fatih Birol, med en oppfordring til den norske regjeringen forrige uke:

Krisepakkene bør brukes til å investere i ren energi, sa han til Dagsrevyen.

Og mens energisjefen mener koronakrisen bør gi grønt skifte, tror Equinor-sjefen at koronaen kan bidra til det.

– Det kan komme mange positive ting ut av dette som tar oss raskere i retning av et grønt skifte. Jeg tror vi kommer til å få mange ideer og tanker om hvordan vi kan drive i retning av et lavkarbonsamfunn ved hjelp av ny teknologi, sier Eldar Sætre.

– Betyr dette at Equinor vil bruke koronakrisen på å forsterke fokuset på fornybar energi?

– Fokuset vårt nå i krisen er å håndtere den, unngå smitterisiko og opprettholde aktivitet og produksjon. Så ligger strategien vår fast. Den er tydelig på at vi skal utvikle oss som et bredt energiselskap og være konkurransedyktig i en lavutslippsframtid. Det er ikke noen endring i den strategien på grunn av koronakrisen, sier informasjonsdirektør i Equinor, Bård Glad Pedersen.

Krisepakke for olja

SV mener regjeringen går baklengs inn i fremtiden når de vil tildele nye oljelisenser slik verden ser ut i dag. Partiet mener nye oljeblokker gjør oss ekstra sårbare i korona- og oljekrisen.

Likevel stemte SV for krisepakken som Stortinget presenterte tirsdag. Der er flere av tiltakene designet for å holde aktiviteten oppe på norsk sokkel:

• Regjeringen må vurdere og fremme forslag til investeringer i olje- og gassindustrien og leverandørindustrien i reviderte nasjonalbudsjett.
• 130 millioner ekstra til oljeforskning og ny teknologi skal fremme bærekraftig utvinning av ressursene, langsiktig konkurransedyktighet og fortsatt lønnsomhet i norsk oljenæring.

– Hvorfor stemte dere da for dette i krisepakken tirsdag?

– Vi var mot å øke bevilgningene til petroleumsforskning, men siden vi fikk store gjennomslag på en rekke miljøtiltak som karbonfangst og lagring, økt satsing på havvind og penger til utslippsfri skipsfart, ble vi med på en liten økning, sier Lars Haltbrekken i SV.

Når det gjelder punktet om å vurdere oljeinvesteringer, sier Haltbrekken at SV overhodet ikke har forpliktet seg til å støtte de forslagene regjeringen måtte komme med.

– Det lå langt alvorligere forslag på bordet fra Frp og Sp om store kutt i CO₂ avgiften for oljeindustrien. Det fikk vi stoppet.