Regjeringen tar grep for å sikre norsk strømforsyning

– Vårt mål er at vi alltid skal ha nok vannkraft i vannmagasinene og at folk alltid skal ha nok strøm, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Han påpeker at behovet for strøm vil ble høyere fremover. Han sier at vannkraft er væravhengig, og ikke noe myndighetene kan kontrollere.

Regjeringen innfører derfor flere tiltak for å hindre at det blir strømkrise:

• Energiprodusentene får lovfestet ansvar for å bidra til forsyningssikkerhet.
• Rapporteringsordning for vannkraftprodusenter.
• Krav om at produsentene utarbeider strategier for å ivareta forsyningssikkerheten. Energimyndighetenes skal føre tilsyn og har mulighet for sanksjoner.
• Myndighetene skal kunne gripe inn overfor produsentene ved fare for mangel på energi, som hvis det er fare for rasjonering.

– Strømmen er som blod i kroppen, helt nødvendig for at vi skal fungere, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Det er likevel ikke noen spesielle retningslinjer for hvor lav fyllingsgrad det må være i vannmagasinene før energiprodusentene pålegges å redusere kraftproduksjonen.

Aasland sier de nye grepene er godt nytt for å sikre forsyningssikkerheten fremover.

Han lover at endringene skal innføres umiddelbart, og sier situasjonen ville ha vært bedre i fjor hvis man hadde hatt disse tiltakene da.

Lang periode med høye priser

2022 var året da skyhøye strømpriser ble normalen og Statnett begynte å snakke om mulig strømrasjonering våren 2023.

Kraftkablene til Europa fikk på nytt hard kritikk.

Situasjonen ble også langt verre etter at Russland allerede sommeren 2021 begynte å strupe gasstilførselen til Europa, et halvt år før de angrep Ukraina.

I juli ba regjeringen kraftbransjen om å spare på vannet, men 20 prosent av kraftproduksjonen ble fortsatt eksportert.

I november ble det kjent at fyllingsgraden i norske vannmagasin var langt bedre og at faren for rasjonering var nesten borte, for denne gang.

Frykt for høyere strømpris

Olje- og energiministeren påpeker at nye grepene ikke er for å senke strømprisene,

– Når det gjelder prisen har vi andre tiltak som vi jobber med og vil følge opp, sier Aasland.

Fremskrittspartiet er skuffet over tiltakene.

– På inn- og utpust har Senterpartiet lovet å ta kontroll over kraften og innføre eksportbegrensninger for å sikre lavere strømpris, sier Frps Marius Arion Nilsen som er medlem i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Resultatet er en tafatt mekanisme som ikke vil slå inn før vassdragene nærmest er tørrlagte, sier Nilsen.

Per Olaf Lundteigen i regjeringspartiet Senterpartiet går enda lengre enn Frp i sin kritikk av regjeringen.

– Konsekvensen blir høyere strømpriser i Norge, sier Lundteigen.

– Fordi at en legger begrensninger på produksjonen og ikke endrer bruken av kablene uten at det er en særlig anstrengt kraftsituasjon, og da blir det markedets logikk. Så det her vil føre til varig høye strømpriser.

Han mener Norge mister et konkurransefortrinn overfor utlandet.

– Det vil bli varig behov for prisnedskriving både for husholdninger og næringsliv over statsbudsjettet, sier Lundteigen.

Heller ikke Høyre er imponert over regjeringens grep.

– Regjeringen har åpenbart behov for å fremstå handlekraftige, men velger her å slå inn åpne dører, sier Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup.

Han mener de nye tiltakene bare er en lovfesting av dagens praksis og dermed ikke endrer noe.

– Det viktigste tiltaket for å sikre forsyningssikkerheten og bidra til lavere priser, er å bygge ut mer kraftproduksjon i Norge. Støre og co har faktisk bidratt til det motsatte. Regjeringens politikk skaper usikkerhet og risiko, og den er 100 prosent selvpåført, sier Astrup.

– Dette er altfor dårlig! Mye støy for nesten ingenting, sier Sofie Marhaug fra Rødt. Hun er 2. nestleder i energi- og miljøkomiteen.

– Mens kraftselskapene får ta superprofitt fra folk og bedrifter i Norge holder regjeringen enda en pressekonferanse, uten at ordningen er klar, sier Marhaug.

Regjeringens samarbeidspartner SV er også bekymret for strømprisene.

– Nå haster det å få på plass løsninger som gir folk og næringsliv lavere strømpriser, sier partiets energipolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

– Det må skje raskt, og det håper jeg skjer når regjeringa etter press fra SV setter ned et strømprisutvalg raskt.

Støre vil opprettholde eksporten

På spørsmål om hvorfor myndighetene ikke begrenser eksporten av strøm i stedet for produksjonen svarer Støre følgende om kraftkablene.

– Det er avtaler som er basert på gjensidige forpliktelser.

På spørsmål om vi har full nasjonal råderett over kraften vår svarer statsministeren at Norge er avhengig av samarbeidet med andre land både politisk sett og når det gjelder forsyningssikkerhet.

Han sier det er mulig, men ikke hensiktsmessig, å stoppe kraftoverføring til utlandet.

– Norge har ikke valgt å gjøre det. Det er et politisk valg. Vi har valgt å ha det samarbeidet, sier Støre.

Mener kraftbransjen forstår samfunnsansvaret

Norge hadde svært lav fyllingsgrad i vannmagasinene i fjor.

– Vi var på et historisk minimum, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Man opprettet derfor en dialog med energibransjen forteller Lund, for å forhindre at man kom i en situasjon med strømrasjonering. Og fra i fjor sommer måtte bransjen rapportere om situasjonen til myndighetene.

– Dette har gitt resultater. Fyllingsgraden økte med 24 prosent fra august til november. Det er den sterkeste økningen vi har målt noen gang. Fyllingsgraden nå er god, sier Lund.

Han sier at det også kommer av lavt forbruk og mye regn, men han mener tiltakene har virket disiplinerende for bransjen. Lund mener bransjen forstår sitt samfunnsansvar.