Lakseselskapene får sitte igjen med mer av overskuddet

Ventetiden er over, og regjeringen kom med flere endringer for næringen. For det første vil regjeringen senke skattesatsen til 35 prosent, mot 40 prosent som ble varslet i høst.

– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Men reaksjonene lot ikke vente på seg tirsdag morgen. Laksegigantene Salmar og Mowi var raskt ute med å slakte forslaget. På Stortinget mener SV at næringen slipper for billig unna, mens Høyre mener regjeringen roter.

Her er fem punkter om hvordan den nye lakseskatten skal fungere:

Får beholde mye mer av overskuddet

Skatten gjelder fra 1. januar i år. Inntil i år har selskapene betalt selskapsskatt på 22 prosent, i tillegg til auksjon- og produksjonsavgift. I høst varslet regjeringen en særskatt på 40 prosent for bransjen.

Men regjeringen har valgt å sette satsen lavere, på 35 prosent. Det betyr at oppdretterne får beholde mer av overskuddet enn tidligere varslet.

Til sammen blir den samlede effektive skatten på 57 prosent, istedenfor 62 prosent, som regjeringen varslet i høst.

Før inntektsgrunnlaget for skatten regnes ut, kan selskapene trekke fra bunnfradrag og de fleste utgifter i sjøfasen med å ale opp fisk.

Disse fradragene gjør også at skattetrykket blir mindre enn tidligere varslet.

Nå skal bunnfradraget settes på 70 millioner kroner, slik at kun overskudd over dette skal gå inn i grunnlaget for lakseskatten, ifølge regjeringen.

Dropper omstridt lakseprising

I vinter har laksenæringen vært uenig med regjeringen om hvordan inntektene fra laksen skal regnes ut.

Næringen var urolig for at regjeringen ville regne på børsprisen av laks, som settes av Nasdaq.

Men regjeringen ville ha denne modellen for å unngå at selskapene flyttet overskudd i konsernet til selskaper som ikke skulle betale lakseskatt.

Nå har regjeringen gått bort fra forslaget om å beregne normpris basert på laksebørsprisen.

I 2023 skal inntektene baseres på markedsverdien fra merdkanten i havet, altså når fisken tas opp.

Neste år blir beregningen annerledes. For å finne riktig inntekt, vil regjeringen sette ned et uavhengig prisråd. De skal finne en verdi som gjenspeiler markedsprisen som selskapene selger laks og ørret for. Rådet skal være på plass i 2024.

Kommunene får mer

Langs kysten har ordførere protestert mot skatten, og i det minste bedt om å få beholde mer av skatteinntektene enn regjeringen la opp til i høst.

Dette har regjeringen lyttet til. Vertskommuner- og fylker skal få beholde mer av inntekten enn i dag.

Det skal skje ved at produksjonsavgiften for laks økes til 90 øre per kilo, og ved at kommunesektorens andel av auksjonsinntektene økes fra 40 til 55 prosent.

Halvparten av inntektene fra grunnrenteskatten skal gå til kommunesektoren.

Staten vet ikke hva den vil få inn

I høst trodde regjeringen at staten ville få inn mellom 3,65 og 3,8 milliarder på lakseskatten.

Men etter dagens forslag, vet ikke regjeringen hvordan skatteinntekten blir.

– Hvor mye inntekter vi vil få fra grunnrenteskatten vil variere fra år til år, fordi det er en overskuddsbasert skatt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Formuesskatten til eierne blir mindre

I tillegg til grunnrenteskatten for havbruk, slapp regjeringen en gladnyhet som ikke går på skattlegging av selskapene, men hva eierne skal betale i skatt.

Eierne betaler gjerne formuesskatt. De ble mye rikere på papiret for et par år siden, fordi oppdrettstillatelsene ble verdsatt til markedsverdi istedenfor verdien de kjøpte tillatelsene for på 90-tallet.

Nå får eierne en skatterabatt. Regjeringen foreslår en rabatt på 50 prosent i verdsettelsen av tillatelsene. Det betyr at eierne blir mindre rike på papiret når formuesskatten skal beregnes.