Mehl bekrefter: Disse får tilbake politikontoret

– Mange kommuner har sendt oss innspill om at avstanden til politiet har blitt for lang. Det kan være at tjenestestedet de hadde tidligere er blitt lagt ned, eller at det er kriminalitetsutfordringer for eksempel i bydeler i Oslo, som tilsier at man trenger mer synlig politi som har tid til å være til stede, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK.

Flere politikontor var et valgløfte fra Senterpartiet i stortingsvalgkampen.

Reverseringen av kutt i politikontorer har vært varslet. Den kommer etter at nærpolitireformen reduserte antall tjenestesteder. Norge gikk fra 340 til 217 tjenestesteder, reformen ble gjennomført av Solberg-regjeringen

– Det er langt færre nye enn de stedene som ble nedlagt?

– Det har vært ulike ønsker både i kommuner og politidistrikt. Noen ønsker flere stillinger, andre å gjenopprette et kontor, dette er første steg, sier Mehl.

Lang konflikt

Jobben med en politireform startet etter at 22. juli-kommisjonen anbefalte det. Resultatet ble nærpolitireformen som nedprioriterte fysiske kontorer, men hadde som mål å få aktivt politi nærmere folk.

Flere politikontorer ble nedlagt etter mye bråk. 72 av 126 berørte kommuner sendte formell klage til Politidirektoratet.

– Dette er første steg i en lokalpolitiplan. I løpet av 2024 vil vi ha totalt 20 nye polititjenestesteder, sier Mehl

I mai i fjor ville Sp ha 20 nye tjenestesteder. Partiet var med til Aukra i Møre og Romsdal og snakket om mer politi. I valgkampen lovet Trygve Slagsvold Vedum også å vurdere Rakkestad i Østfold. I Lier i Viken var dessuten Sp tydelige. Men ingen av disse er med på den nye listen nå.

Friske penger

Kommuner som får nye tjenestesteder i 2023:

• Engerdal (Innlandet politidistrikt)
• Hvaler (Øst politidistrikt). Kun sommersesong.
• Meråker (Trøndelag politidistrikt)
• Oslo (Mortensrud i Oslo politidistrikt)
• Salangen (Troms politidistrikt)
• Sandefjord (Torp lufthavn i Sør-Øst politidistrikt)
• Sigdal (Sør-Øst politidistrikt)
• Steigen (Nordland politidistrikt)
• Stranda (Geiranger i Møre og Romsdal politidistrikt) kun sommersesong

På Mortensrud i Oslo har det ikke vært politikontor før.

Politiet bestemmer konkret lokalisering i samråd med kommunen

– Dette er friske penger med bevilgning i statsbudsjettet for 2023, sier Mehl

I tillegg får Seljord i Telemark og Hitra i Trøndelag flere stillinger på eksisterende kontor.

Det er ikke klart når i år de nye stasjonene skal åpne.

– Vi er tidlig i januar og målet er at disse stasjonene skal være på plass i løpet av 2023, sier Mehl.

Færre enn diskutert

De nye tjenestestedene er færre en det som har vært antydet før. I 2020 snakket Senterpartiet om at kommunene som ønsker det skal få gjenåpning.

– Hvorfor er Mortensrud i Oslo med på listen?

– For Sp og Ap er det viktig at vi styrker både by og distrikt. Mange bydeler i Oslo opplever også utfordringer med at politiet er for langt unna i hverdagen. Det kan være at de kommer raskt, men det er viktig at politiet har tid til å jobbe forebyggende, være synlig over tid, gjøre seg kjent med lokalsamfunnene og bygge relasjoner. Derfor mener vi det er riktig at vi også etablerer et nytt tjenestested på Mortensrud i Oslo.

Vil heller bruke pengene på patruljering

Også Politiets Fellesforbund mener det er feil å bruke penger på nye tjenestesteder i politiet.

– Intensjonen er bra, men vi har frarådet å opprette nye enheter med den økonomiske situasjonen som er nå, sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund.

– Vi vil heller bruke pengene på økt patruljering og økt forebygging ute blant folk.

Et bygg eller kontor koster penger, sier Skatvold.

–Vi mener dessuten pengene her til disse nye stedene er omfordeling fra noe annet. Det er egentlig et dårligere politibudsjett pga. prisvekst og andre forhold.

Frp: – Symbolpolitikk

Fremskrittspartiet mener de nye tjenestestedene strider med ønskene til politiet selv, og kaller det ren symbolpolitikk fra Senterpartiet.

– Her blir det viktigere for Senterpartiet å drive reverseringspolitikk enn å lytte på ekspertene, det vil si politiet selv, sier justispolitisk talsperson Per-Willy Amundsen.

– Dette er selvfølgelig ren symbolpolitikk, og det er trist at man velger å bruke pengene på denne måten når man kunne styrket politiet på langt mer effektivt vis om man hadde brukt pengene annerledes.

Amundsen mener det er et paradoks at ressursene «smøres tynt utover landet» når utfordringen, i følge Amundsen, er vekst i gjeng- og voldskriminalitet i Oslo.

– Verst av alt viser det at regjeringen og justisministeren ikke prioriterer å bekjempe de aller mest alvorlige utviklingstrekkene vi ser, nemlig økning i vold og drap knyttet til hovedstaden.

– Det er der vi ser en utvikling hvor vi begynner å snakke om svenske tilstander, og da bør det prioriteres. Det gjør man ikke ved å smøre ressursene tynt utover som man gjør her, mener Amundsen.

Høyre: – Skeptisk til om det vil bedre responstiden

Høyres fungerende justispolitiske talsmann Modolf Haraldseid er selv tidligere lensmann med 40 år bak seg i politiet. Han mener regjeringen heller burde brukt pengene på flere politifolk enn på «lys i vinduene» på nye tjenestesteder.

– Vår vurdering er at hele etaten ikke ønsker dette. De ønsker å bruke pengene til å styrke distriktene med folk, ikke kontorer.

– Vil dette bedre responstiden til politiet?

– Det vil jo erfaringen vise, men jeg er skeptisk til om det vil bedre responstiden. De pengene som går til å opprette nye kontorer vil ikke gi et eneste sekund bedre responstid, sier Haraldseid.

– Men at man har et kontor vil øke tilstedeværelsen av politi i bygda?

– Om det var sånn at det ikke ble tatt av samme pengesekken kunne man sagt det, men det er jo samme sted man henter midlene fra. Da vil det være sånn at for å finansiere kontorene, må man bruke mindre til lønn. Dermed er svaret på det nei.

SV: – Positiv utvikling

Regjeringens budsjettpartner SV er positiv til at det opprettes nye tjenestesteder.

– Vi syns det er positivt at man nå får flere tjenestesteder som er nærmere folk, og sikrer et politi mer til stede over hele landet, sier SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland.

Unneland sier han er enig i at det er en viktig balanse mellom antall tjenestesteder og operativ kapasitet i politiet.

– Så vil nok mange hevde at man gikk for langt i politireformen med å kutte antall steder, og nå opprettes det noen flere som vi mener vil være mer en tilpasning til hvordan man kan ha en god balanse mellom tjenestesteder og operativ kapasitet. Men det vil også være viktig for oss at dette bidrar til økt kapasitet, og ikke bare blir symbolpolitikk.