NRK Meny
Normal

Brende: – Historiens største humanitære budsjett

For første gang vil Høyre/Frp-regjeringen foreslå et statsbudsjett som bruker én prosent av BNI på bistand. Samtidig øker de nødhjelpen med én milliard.

Siv Jensen og Børge Brende snakker sammen på Brendes kontor

BUDSJETTLEKKASJE: Finansminister Siv Jensen (Frp) og utenriksminister Børge Brende (H) røper at det humanitære budsjettet øker fra 3,4 til 4,3 milliarder kroner.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Vi legger én milliard på toppen av det vi bruker på humanitære formål i år. Det blir historiens største humanitære budsjett, men så ser vi også den verste flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig, sier utenriksminister Børge Brende (H) til NRK.

Også finansminister Siv Jensen (Frp) er på utenriksministerens kontor i Victoria terrasse for å komme med følgende lekkasje for neste års statsbudsjett:

  • Én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand.
  • 4,3 milliarder kroner til nødhjelp.

Jensen: Helt nødvendig

Ifølge statsrådene vil en «betydelig del» av økningen gå til å hjelpe befolkningen i Syria og flyktningene i nabolandene.

– Det er helt nødvendig å styrke den humanitære hjelpen i denne regionen, sier Jensen.

Syrisk mor med hennes fem barn utenfor et telt i en flyktningleir

PÅ FLUKT FRA IS: Denne syriske familien måtte flykte da IS angrep byen Hasakeh i Syria. Dette bildet er tatt i en flyktningleir i den kurdiske byen Derik på grensen mellom Tyrkia og Irak.

Foto: DELIL SOULEIMAN / Afp

Syria-avtalen om å ta imot 8000 flere kvoteflyktninger fra det krigsherjede landet inneholdt også krav om økt økonomisk hjelp.

Ifølge Brende åpner den ekstra milliarden for at regjeringen kan bruke mer enn de 1,5 milliardene Stortinget har sagt at Norge skal gi til nærområdene i 2016.

– Dette gir oss muligheter til å bidra mer. Gjennom dette er vi den nest største giveren til Syria og nabolandene (målt etter folketall, journ. anm.). Det skjer også innenfor en ramme av én prosent av brutto nasjonalinntekt. Det er første gang denne regjeringen foreslår det, sier Brende.

Mellomfornøyd Hareide

Tidligere har støttepartiene KrF og Venstre måttet presse fram én-prosentskravet under budsjettforhandlingene. Nå slipper de det.

– Det må jeg gi honnør til Børge Brende for, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.

Men det betyr ikke at regjeringen ikke vil møte bistands-krav fra KrF når de skal finne flertall for budsjettet.

KrF-leder Knut Arild Hareide

MER: Ifølge Hareide er det bra at regjeringen varsler én milliard mer til nødhjelp, men han utelukker ikke ytterligere krav i budsjettforhandlingene.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

– Det er tre måneder til vi skal vedta dette budsjettet, og med den ekstraordinære situasjonen vi er oppe i nå, så kan det være at vi trenger ytterligere midler, sier Hareide.

Han er også bekymret for at økningen i den humanitære hjelpen skal gå på bekostning av den langsiktige bistanden.

Finansminister Jensen mener den prekære situasjonen i Syria og områdene rundt gjør at regjeringen må prioritere nødhjelp høyt.

– Nå har vi vridd pengene til humanitære formål. Jeg tror alle ser at det er helt nødvendig, sier Jensen.

Håper flere land følger etter

FN ber verdenssamfunnet om 4,5 milliarder amerikanske dollar for å hjelpe Syria-flyktningene. Så langt er bare 37 prosent av pengene kommet inn.

– Jeg håper at flere land bidrar til å fylle opp FNs appell. Klarer vi det, så hjelper vi mange flere mennesker, og vi vil potensielt også redusere antall personer som legger ut på den farefulle ferden over til Europa, sier Jensen.

En ung syrisk flyktning leker med telefonen i et midlertidig telt

LIV PÅ VENT: Over 1,1 millioner syrere har flyktet til Libanon, som denne gutten som leker med mobilen sin i en midlertidig leir i Zahrani sør for hovedstaden Beirut.

Foto: JOSEPH EID / Afp

Hittil har kun en liten andel av de syriske flyktningene reist til Europa.

De siste tallene fra UNHCR viser at 4 088 099 flyktninger fra Syria befinner seg i nærområdene.

Antallet som er kommet til Europa langt lavere. Ifølge FN har 348.540 syrere søkt asyl i Europa mellom april 2011 og juli 2015.

Selv om tallene er lave sammenlignet med nærområdene, opplever også Europa og Norge er kraftig økning. Ikke siden Bosnia-krigen på 1990-tallet har det kommet så mange asylsøkere til Norge som det gjorde i august.

Mer enn 2 000 asylsøkere kom til Norge sist måned. Det er dobbelt så mange som i august i fjor.

– Neste års budsjett vil måtte ta høyde for betydelige kostnader her hjemme som følge av det som skjer, sier Jensen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger