Regjeringen med nye koronatiltak – Forventer fall for norsk økonomi

– Regjeringen vil gjøre det som trengs og bruke de pengene som er nødvendig for å sikre norsk økonomi og få næringslivet gjennom denne krisen, uttaler statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding.

De økonomiske tiltakene som iverksettes å motvirke inntektsbortfallet og bedre pengestrømmen i norske bedrifter og husholdninger har en prislapp på rundt 280 milliarder kroner. Til sammenligning var samlet verdiskaping i fastlandsbedriftene rundt 600 milliarder kroner per kvartal før virusutbruddet, opplyser regjeringen.

– Et godt og konstruktivt samarbeid på tvers av partigrensene har vi på kort tid fått på plass en kraftfull pakke med målrettede tiltak som kan virke raskt og effektivt, uttaler finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Dramatiske prognoser

Fastlands-BNP er ventet å falle med 1 prosent i 2020, ifølge Finansdepartementet. Det er 3,5 prosentpoeng lavere enn det regjeringen ventet i Nasjonalbudsjettet for 2020.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.

Aktiviteten i privat sektor vil falle med 15–20 prosent den nærmeste tiden, anslår Finansdepartementet. Usikkerheten om hvor lenge virusutbruddet varer gjør at anslagene er usikre.

Milliardtiltak

Regjeringen foreslår også disse konkrete tiltakene:

• Lav sats for merverdiavgift reduseres fra 12 til 8 prosent i perioden fra og med 20. mars 2020 til 31. oktober 2020. Dette gjelder persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre.
• Fristen for innbetaling av første merverdiavgiftstermin utsettes fra 14. april til 10. juni 2020.
• Fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper utsettes fra 15. april til 1. september 2020.
• Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift utsettes fra 15. mai til 15. august 2020.

Tiltakene er tidligere varslet og gjelder utsettelse og lettelse i merverdiavgiften, og utsatt innbetaling av arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt for selskaper.

Med disse grepene forskyver staten på innbetalinger av skatt og avgifter på 117 milliarder kroner, noe som ventes å koste staten i overkant av 1,2 milliarder kroner.

– Regjeringen følger opp med tiltak som er treffsikre og som vil bidra til å trygge levedyktige bedrifter og arbeidsplasser, uttaler Sanner, og sier at det vil gjøre at bedriftene ikke går tom for penger i kassen.

Tiltakene kommer samme dag som Norges Bank kuttet renten med 0,75 prosentpoeng til historisk lave 0,25 prosent.

Virke: – Hjelper veldig lite

Rhiannon Hovden Edwards, leder for Virke kultur og opplevelser, mener en midlertid reduksjon av momsen ikke vil ha særlig effekt for kultur-Norge.

– Det hjelper veldig lite for en kulturnæring hvor nesten all omsetning nå har stoppet opp. Derimot vil det være til god hjelp når virksomhetene skal bygge opp igjen etter krisen. Vi håper derfor at regjeringen forlenger perioden eller helst gjør reduksjonen i lavmomsen permament.

Gjenoppretter krisefond

Det kommer også flere ordninger for å hjelpe bedrifter med lån.

Staten forestår for Stortinget at det blir opprettet en statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter. Staten skal garantere for 90 prosent av de nye lånene på inntil 50 millioner kroner for hver bedrift.

Lånene skal ha en løpetid på maks tre år og gjelder for nye lån fra Stortinget vedtar at ordningen trer i kraft og frem til 1. juni 2020.

– Disse ordningene vil være til hjelp for næringslivet og de mange små og mellomstore bedriftene som nå står i en svært krevende situasjon. Målet er å få så mange som mulig gjennom krisen, og at de som har en jobb fortsatt vil ha den når krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Regjeringen skal gjenopprette Statens obligasjonsfond, som ble lagt ned i 2014, for tiltak rettet spesielt mot store selskaper.

Statens obligasjonsfond ble opprettet som et midlertidig tiltak etter finanskrisen i 2008, fondet stiller som garantist for store bedrifter som ellers kanskje ikke hadde fått lån av bankene.