NRK Meny
Normal

Regjeringen krevde bjørn skutt i høyrepolitikers beiteområde

Høyrepolitiker og saueeier Anders Kiær tok personlig kontakt med regjeringen om en bjørn i sitt beiteområde. Etter få dager ble miljødirektoratet skriftlig instruert av regjeringen til å gi en fellingstillatelse.

Felt bjørn

HADDE IKKE TATT SAU: En ung hanbjørn ble skutt i Stor-Elvdal lørdag 16. april.

Foto: Statens naturoppsyn

Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Lørdag 16. april ble en bjørn skutt i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Her er historien om hvordan avgjørelsen om felling ble tatt.

Det nærmer seg midten av april og dermed starten av beitesesongen for sauene rundt om i Hedmark fylke. En bjørn er observert i Mykleby beitelags beiteområde og jordbrukssjefen i Stor-Elvdal kommune, Lars Kveberg, sender en anmodning om felling til miljødirektoratet. Bjørnen har nylig kommet ut fra vinterdvale og ikke tatt noen sau, men jordbrukssjefen argumenterer for at bjørnen befinner seg i et prioritert beiteområdet og henviser til tidligere skadehistorikk.

Noen dager senere starter Høyre sitt landsmøte på Gardemoen. En av deltagerne er Anders Kiær. Han er fylkesleder for Høyre i Nord-Trøndelag, men er også stor grunneier i Stor-Elvdal og har sau som beiter på området der bjørnen er observert.

Henviser til samtale med statssekretæren

Anders Kiær.

FORNØYD: Anders Kiær ville at bjørnen skulle bli skutt. Det ble den.

Foto: Bjørn Anders Sørli / NRK

På landsmøtet tar Kiær kontakt med Lars Andreas Lunde, statssekretær i klima- og miljødepartementet for å snakke om temaet. Dagen etter landsmøteslutt tar Kiær kontakt direkte med miljødirektoratet både muntlig og skriftlig der han henviser til samtalen med Lunde.

«Ferske bjørnespor er blitt observert over en tid i beiteområdet vi er medlem av, senest lørdag og i går, søndag», skriver Kiær. Han legger også ved søknaden om felling fra jordbrukssjefen som direktoratet ikke har fått behandlet ferdig.

«Jeg tok spørsmålet om mulig uttak muntlig opp med statssekretær Lars Andreas Lunde, på landsmøtet til Høyre i helgen. Han ga uttrykk for at regjeringens politikk er at det skal være enklere å få fellingstillatelse på potensiell skadegjører nå når det nærmer seg beiteslipp. Dersom dere ønsker bekreftelse av samtalen, ber jeg dere ta direkte kontakt med statssekretæren», skriver Kiær videre.

15. april sender klima- og miljødepartementet (KLD) en instruks til miljødirektoratet om å gi fellingstillatelse på bjørnen. «Vi ber Miljødirektoratet fatte vedtak om uttak av én (1) bjørn i Stor-Elvdal kommune. Uttaket skal primært skje innenfor Mykleby beitelags beiteområde. I alle tilfeller skal uttak begrenses til vest for Glomma», skriver departementet.

– Spesiell framgangsmåte

Direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro.

FIKK IKKE VURDERT: Ellen Hambro og miljødirektoratet ble overstyrt av regjeringen.

Foto: Fotograf John Petter Reinertsen / Klif

Samme dag gir miljødirektoratet fellingstillatelsen og dagen etter blir bjørnen skutt av Statens naturoppsyn.

– Det er en spesiell fremgangsmåte, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Har du opplevd å bli instruert på denne måten tidligere?

–Nei, ikke i min tid. Vi gjør mange slags vedtak, men jeg har aldri opplevd en slik instruks. Men det er en juridisk mulighet for departementet å gjøre det, sier Hambro.

Vanlig saksgang er å sende en søknad om felling til miljødirektoratet. Avgjørelsen til direktoratet kan påklages og da vil klima- og miljødepartementet ta en avgjørelse.

– Er det gjort en faglig riktig vurdering i denne saken?

– Det har jeg ingen formening om. Vi har fått en instruks med et bestemt utfall. Da følger vi det, sier Hambro, direktør for fagetaten som avgjør om rovdyr kan felles.

– Hva hadde blitt utfallet om dere hadde fått tatt en faglig vurdering?

– Det blir et helt hypotetisk spørsmål. Jeg ønsker ikke å spekulere i det.

– Er det vanlig å felle bjørn som ikke har gjort skade?

– Det kan gjøres fellinger av bjørn som ikke har gjort skade basert på skjønnsmessige vurderinger og historiske tap i området. Forebyggende felling skjer hvis det er forventning om stor skade, forklarer Hambro.

Stortinget har satt et bestandsmål på bjørn på 13 ynglinger. Nasjonalt ligger vi under det målet.

– Er det ikke da særlig viktig at dere som fagetat får gjøre en vurdering?

– Det er skjønnsmessige vurderinger. Departementet har også god fagkunnskap på dette området, svarer Hambro.

Regnet med at direktoratet ville si nei

Lars Andreas Lunde

STÅR FOR INSTRUKSEN: Lars Andreas Lunde mener det er gode faglige vurderingen bak avgjørelsen om å felle bjørnen.

Foto: Erlend Kjernli

Statssekretær Lunde bekrefter samtalen med Kiær på landsmøtet, men kan ikke huske at den handlet om en spesiell sak og om en spesiell bjørn. Lunde mener samtalen dreide seg om rovdyrpolitikk generelt.

– Jeg kan ikke huske at Kiær tok opp denne saken spesielt. Men jeg kan jo huske feil, sier Lunde.

Men statssekretæren kan bekrefte at han på mandagen etter landsmøtet fikk en mail fra Kiær der bjørnen i beiteområdet var tema. Lunde sendte mailen videre til fagetaten i departementet, som kunne fortelle at miljødirektoratet sannsynligvis ville avslå søknaden om fellingstillatelse.

– Jeg forsto det som at miljødirektoratet kunne kommet til en annen konklusjon. Da tok jeg avgjørelsen om å instruere direktoratet, bekrefter Lunde.

– På bakgrunn av dialogen med Kiær?

– Nei, det hadde ingenting med avgjørelsen å gjøre. Hans henvendelse ble tatt hånd om på lik linje med andre henvendelser, sier Lunde.

Han forklarer at saken høyst sannsynlig hadde endt med en klagesak der departementet uansett hadde tatt den endelige beslutningen.

– I rovdyrpolitikken er det politiske avveininger som må tas. Denne regjeringens politikk er å ha en lav terskel for å ta ut rovdyr i prioriterte beiteområder før beitesesongen. Denne bjørnen befant seg i et område der beitenæringen skal ha prioritet. For å prøve å redusere tap på sauene ble det gitt en fellingstillatelse, sier Lunde.

Her var også tidsperspektivet viktig. Det var viktig å få tatt ut bjørnen før den gjorde skade, sier Lunde.

– Har departementet instruert miljødirektoratet på denne måten tidligere?

– Nei, ikke skriftlig. Men vi har tidligere gitt en muntlig instruks om å ta ut jerv i Sogn og Fjordane.

– Kommer dere til å fortsette å gi instrukser på denne måten?

– Nei, normalt er vi tilbakeholdne med å gjøre det i enkeltsaker. Samtidig er rovdyrpolitikken er svært politisk område hvor man skal balansere svært motstridende hensyn. Det blir til syvende og sist være en politisk avveining når det er to så motstridende interesser

– Helt legitimt

Anders Kiær er glad for at instruksen ble gitt og at bjørnen er skutt.

– Det er like før beiteslipp og bjørnen hadde potensiale til å gjøre stor skade. Dette var et forebyggende tiltak, sier Kiær.

– Det står i rovdyrforliket at det helt klart ikke skal være rovdyr på prioriterte beiteområder.

– Hvorfor tok du kontakt med statssekretæren om denne saken?

– Jeg tar kontakt med alle jeg kan kontakte. Det er naturlig å jobbe for sine interesser der man kan, og jeg gjør en jobb som også andre kan dra nytte av. Rovdyrpolitikk skal ikke bare handle om miljøsiden. Direktoratet og byråkratene er ikke nøytrale, de har sitt eget engasjement, mener Kiær.

– Er det greit at du tar direkte kontakt med statssekretæren om sak der du selv har sterke egeninteresser?

– Ja, det er helt legitimt. Jeg kan ikke styre hva departementet gjør. Jeg vil som alltid ta kontakt med de jeg kan om felling av bjørn.

Ellen Hambro kjenner seg ikke igjen i at miljødirektoratet har noen agenda med jobben de gjør.

– Vi har ingen selvstendig mening i dette. Vi følger klare retningslinjer som Stortinget har satt, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger