Vil hente 33 milliarder kroner ekstra fra kraft og laks

Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft.

Samtidig øker de skattesatsen for vannkraft og innfører en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft på grunn av de svært høye strømprisene.

På denne måten vil regjeringen øke summen i skattekassa med rundt 33 milliarder kroner årlig.

– I mange tilfeller har mange fått mer og de må bidra mer til spleiselaget. Fellesskapet får større oppgaver og trenger nye inntekter. Jeg vil understreke at vi er i en enormt krevende tid, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kalte han inn til pressekonferansen onsdag morgen på Blaafarveværket i Modum i Buskerud.

Støre sier at fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover, og at det ikke er aktuelt for regjeringen å dekke kostnadene med store kutt.

Ordførere langs kysten har advart mot å skattlegge oppdrettsbransjen, og Sjømat Norge reagerer sterkt på den nye lakeskatten.

– Jeg tenker at Senterpartiet slokker lysene langs kysten og at det er en gavepakke til våre konkurrenter i utlandet, sier Geir Ove Ystmark, direktør i Sjømat Norge til NRK.

Dette er de viktigste forslagene:

• Innføre grunnrenteskatt på 40 prosent i havbruk: 3,65–3,8 milliarder kroner årlig.
• Øke grunnrenteskatten på vannkraft fra 37 til 45 prosent: 11,2 milliarder kroner årlig.
• Opprinnelsesgarantier på vannkraft: Én milliard kroner årlig.
• 40 prosent grunnrenteskatt på landbasert vindkraft: 2,5 milliarder kroner årlig.
• Høyprisbidrag på vind- og vannkraft: 16 milliarder kroner årlig.
• Fastprisavtaler på strøm: 1,2 milliarder kroner årlig.

Flere kommuner og fylkeskommuner har høye inntekter fra salg av konsesjonskraft, og regjeringen vil også hente inn mer penger fra disse.

Regjeringen foreslår et ettårig trekk på til sammen 3 milliarder kroner i 2023 fra kommuner og fylkeskommuner som har inntekter fra konsesjonskraft, og som ligger i områdene med høyest priser.

De skriver i en pressemelding at med dette legger regjeringen opp til at deler av inntektene fra konsesjonskraft deles med fellesskapet.

Vil få store konsekvenser

Varaordfører Pål Morten Borgli i kraftkommunen Sandnes mener at staten nå frarøver lokalsamfunnet inntekter. Kommunen lå an til å tjene 250 millioner kroner på konsesjonskraft i år.

– Det går utover viktige investeringer på fornybarkraft. Dette er å gå motstrøms, sier Frp-politikeren.

Borgli er også leder av bedriftsforsamlingen i energikonsernet Lyse. De opplyser til NRK at de vil miste hele overskuddet hvis de økte skattene for vannkraften blir gjennomført.

– Vi kommer til å måtte betale 3,2 milliarder kroner mer i skatt på grunn av økningen i grunnrentebeskatningen, sier konsernsjef Eimund Nygaard.

Dette vil få store konsekvenser, ifølge Nygaard. 14 eierkommunene i Lyse vil nå gå glipp av 2,5 milliarder kroner i utbytte neste år.

Fra Vestlandet til Østlandet, regner nå Oslo kommune for harde livet på hvordan økt skatt på kraft vil påvirke økonomien framover.

Gjennom Hafslund er Oslo kommune Norges nest største krafteier etter staten. Bare neste år har byrådet regnet med en gevinst på 2,5 milliarder kroner.

På spørsmål om hvordan skatteskjerpelsene fra egen regjering vil ramme, svarer Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i en SMS til NRK:

– Mye. Veldig mye.

– Må betale for å utrydde norsk natur

– Endelig er det slutt på at laksebaronene får alt de peker på, sier Marie Sneve Martinussen, stortingsrepresentant og nestleder i Rødt.

Hun sier det er på høy tid at oppdrettsmilliardærene må betale mer for å bruke norsk natur. Partiet mener det er positivt at regjeringen øker skatteinntektene. Det er også Natur og Ungdom enig i.

– At laksenæringa må dele litt av profitten de får av å tjene seg rike på å utnytte våre felles naturressurser er helt logisk, og på tide, sier nestleder i Natur og Ungdom Kaja Nyland.

På den andre siden mener partileder for Fremskrittspartiet Sylvi Listhaug at dette er et angrep på distriktene og kystsamfunnene.

– Havbruksnæringen deltar ikke i et norgesmesterskap, de deltar i et verdensmesterskap. Og dette vil gi dem et ekstra handikap, sier hun.

Sveinung Rotevatn i Venstre sier at grunnrenteskatt egentlig er en fornuftig måte å skattlegge på, men bare om man tar ned andre skatter på samme tid.

– Det vi nå ser er at næringslivet samlet sett får en voldsom økt skattebyrde, og den treffer bredt langs kysten. Jeg håper regjeringen vil svare på det med å senke noen andre skatter, men det tviler jeg sterkt på, sier Rotevatn.

Drastiske endringer

NHO direktør Ole Erik Almlid sier dette er dramatiske endringer.

– Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet. I stedet innfører regjeringen en omveltning på rundt 33 milliarder kroner som kommer på toppen av allerede høye skatter for næringslivet.

Nye skatter for å dekke inn offentlige utgifter går ut over investeringsevnen i viktige bransjer for Norge, mener han.

Dette undergraver også det grønne skifte, mener Knut Kroepelien leder Energi Norge.

– Fornybarnæringen må nå revurdere sine fornybarinvesteringer i en tid hvor vi trenger dem mest.

Kroepelien sier vi risikerer å forlenge og forsterke den pågående kraftkrisen.

– Vi mener det er feil å ta inn penger som ellers ville blitt brukt til å bygge mer fornybar energi, sier han.