– Man vet at det er mange ulike grunner til at man er sykemeldt, og vi ønsker å se om det å få inn en ekspert utenfra bedriften kan hjelpe til, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.
Partene i arbeidslivet og regjeringen har blitt enige om å bevilge 50 millioner kroner årlig fram til 2022 på et tiltak der norske bedrifter kan søke om eksperthjelp for å få langtidssykemeldte tilbake på jobb. Tiltaket er en del av den nye IA-avtalen.
Denne eksperthjelpen kan ifølge arbeidsministeren være alt fra psykologer, ergoterapeuter til eksperter i konflikthåndtering.
– Dersom man skal hente inn en ekspert så skal det være enighet om det mellom arbeidstaker og arbeidsgiver på arbeidsplassen. I fellesskap skal man søke råd og hjelp hos en nøytral tredjepart, sier hun.
Les også: Ny IA-avtale åpner for utvidet egenmelding for alle bedrifter
«Skal ned 10 prosent»
I 2018 lå sykefraværet i Norge på 5,8 prosent, ifølge tall fra SSB. I dag går rundt 6 prosent av arbeidstimene tapt på grunn av sykefravær.
Gjennom den nye IA-avtalen har regjeringen og partene satt som mål få ned sykefraværsprosenten til 5,2 i løpet av de neste tre årene.
– Vi har satt oss et veldig høyt mål, den skal ned med 10 prosent. Det forplikter når vi har satt oss så skyhøye mål som det vi har gjort, sier Hauglie.
Hun understreker at myndighetene og partene i arbeidslivet er enige om at det høye sykefraværet i Norge er en stor utfordring.
– Vi kan ikke lenger sitte å se på at fraværet er så høyt som det er.
Tror ikke tiltaket vil redusere sykefraværet
Økonom og seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo opplyser at sykefraværet de siste årene har ligget ganske stabilt, med en svak nedgang.
– På sin topp for en del år siden, da man begynte arbeidet med IA-avtalen, så var det en periode der sykefraværsprosenten lå over 8 prosent, så den har falt en god del, og siste årene svakt trendet nedover, sier han.
Han tror imidlertid ikke det nye tiltaket med ekspertbistand vil klare å få ned sykefraværet nevneverdig.
– Det vil nok ikke bety så veldig mye for totalsykefraværet i Norge, da er det nok andre tiltak som betyr mer. Spesielt kanskje hvordan disse ordningene finansieres. Det er vel kanskje behov for å få en ordning som i større grad ansvarliggjør hvordan disse ordningene finansieres, sier han.
«Gjøres for lite i arbeidslivet»
Røed mener det kan være behov for en ordning som ansvarliggjør arbeidsgivere og bedrifter for sykefraværet på sine arbeidsplasser. I dagens sykelønnsordning dekker arbeidsgiver lønna til arbeidstaker de første 16 dagene av sykefraværet.
– Fra dag 17 så kan du si kostnadene veltes over på folketrygden, og det betyr nok at arbeidsgiver og bedrifter har for lite incentiver til faktisk å ned langtidssykefraværet på arbeidsplassene sine, for det kan ofte være kostnader forbundet med å få til det.
– Når de da ikke selv får fordeler av de innsparingene som man da får til gjennom å få ned fraværet, så tror jeg nok kanskje det gjøres for lite i norsk arbeidsliv for å bedre arbeidsmiljøet og få ned fraværet.
