Regjeringen gjør det litt enklere å få boliglån

Nordmenn er i verdenstoppen i gjeld, og gjeldsnivået har bekymret politikerne og Finanstilsynet i årevis.

Derfor finnes en utlånsforskrift som først og fremst stiller en rekke krav til alle som vil ta opp lån med pant i boligen.

Nå endres flere av kravene fra 1. januar 2023:

• Kan tåle mindre renteoppgang: Bankene slipper å ta høyde for at folk skal tåle 5 prosentpoeng renteoppgang. Kravet endres til 3 prosentpoeng, men kunden må likevel tåle minst 7 prosent rente.
• Lettere å kjøpe flere boliger i Oslo: Folk som vil kjøpe en sekundærbolig slipper å måtte stille opp med 40 prosent egenkapital i Oslo. Kravet blir redusert til 15 prosent egenkapital.

Trosser Finanstilsynets råd

Finanstilsynet mente også at ingen burde få låne mer enn 4,5 ganger inntekten, men regjeringen beholder dagens krav på 5 ganger inntekt.

De har i en årrekke bedt politikerne om å stramme inn, slik at økonomien tåler en situasjon med prisvekst og renteoppgang.

Og nå er faktisk renten på full fart oppover, og boligprisene har falt uvanlig mye flere måneder på rad. I neste uke er det ventet at Norges Bank setter opp renten igjen.

Men regjeringen er uenig med Finanstilsynet, og mener dagens situasjon taler for mykere krav:

– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet. Derfor viderefører vi krav til bankenes utlånspraksis, men gjør justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Setter viktig lånekrav i revers

Inntil i år var den viktigste fartsbremsen at folk ikke fikk låne mer enn 5 ganger årsinntekten.

Banker og eiendomsmeglere har i høst sett at kravet om å tåle 5 prosentpoeng høyere rente er blitt en viktigere lånebrems.

Med boliglånsrente på 4 prosent, måtte kundene tålt 9 prosent rente på lånet. Fra nyttår blir kravet 7 prosent.

– Det regjeringen gjør nå er å rette opp den store feilen i utlånsforskriften, som er at man samtidig som renten stiger må stramme inn på lånemuligheten, sier direktør for personmarked Endre Jo Reite i BN Bank til NRK.

Han mener dagens forskrift med dyrere rente betyr at mange har fått opptil 25 til 30 prosent mindre i lån enn tidligere på grunn av rentekravet.

– Med et pennestrøk får regjeringen reversert det, slik at man ikke får låne så mye mindre som man gjorde for ett år siden, sier Reite.

Ser mykere boligprisfall

Eiendomsbransjen har advart mot full boligbrems om regjeringen fulgte Finanstilsynets råd om å stramme inn kravene for å få lån.

Nå jubler meglerbransjen, og mener endringene fra 1. januar vil gi mindre risiko for et bratt boligprisfall.

– Dette vil bidra til å løse opp i usikkerheten knyttet til finansiering av boligkjøp og gjøre det enklere å få nødvendig mellomfinansiering. Dette er viktig for å holde aktiviteten i gang i boligmarkedet, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

– Vi er veldig positive og synes dette er en særdeles klok avgjørelse, sier Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen.

– Men er det ikke nå som renten stiger at myndighetene burde sørget for bankene setter kundene i stand til å tåle et rentehopp?

– Jo, men her har vi to ting som løser dette på en utmerket måte. Det ene er en ny Finansavtalelov fra årsskiftet, som gir banken forbud mot å gi lån til folk uten tilstrekkelig kredittevne, sier Lauridsen.

Den andre grunnen er ifølge han at bankene uansett må dempe utlånene fordi folks utgifter er blitt høyere.

– Vi er ikke bekymret for finansiell ustabilitet.